Rettigheter og muligheter

Norge har mange gode ordninger for personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende. Det er viktig å være klar over at ingen diagnose automatisk gjør at en har krav på ulike tjenester. Utgangspunktet er at retten til tjenester i de fleste tilfeller bestemmes av behov, ikke en bestemt diagnose. Ingen mennesker er like uansett om de har de samme diagnosene, og det vil være ulike behov.

Mange opplever at det er vanskelig å orientere seg om hvilke muligheter som finnes, og hva en kan ha rett til. For mer informasjon om rettigheter og muligheter som finnes anbefaler Norsk Tourette Forenings brosjyrer Rettigheter og muligheter for barn med Tourettes syndrom og familien og Rettigheter og muligheter for voksne med Tourettes syndrom.

02.05.2019

FFOs Rettighetssenter

Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

02.05.2019

Pasient- og brukerombudet

Ombudet i ditt fylke kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre.

  • Hvem har ansvar for hva?

    Hvem har ansvar for hva?

    Staten sitt ansvar
    Staten sitt viktigste bidrag for å sørge for tjenester er å vedta lover, bevilge midler og legge forholdende til rette for blant annet utdanning av fagfolk. Den ordningen som staten har direkte ansvar for, og som betyr mest for personer med en funksjonsnedsettelse og deres pårørende, er folketrygden.

    Folketrygden
    Ytelser i folketrygden kalles trygdeytelser. Det er Folketrygdloven som bestemmer hvilke trygdeytelser den enkelte har krav på. Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr blant annet at dersom en oppfyller vilkårene for å få en trygdeytelse, kan ikke NAV avslå med begrunnelse i at det ikke er mer penger igjen. NAV står for Arbeids- og velferdsetaten.

    Folketrygdloven har bestemmelser om dekning av utgifter man har på grunn av en funksjonsnedsettelse. Dekning av arbeidsinntekt når man selv, eller pårørende, må være borte fra arbeid, uføre­trygd og utlån av hjelpemidler som kan avhjelpe konsekvensene av en funksjonsnedsettelse, samt en rekke andre ytelser.

    Søknad om trygdeytelser skal sendes til NAV-kontoret der man bor. Den delen av NAV-kontoret som behandler saker etter folketrygdloven, er statlig. NAV forvalter ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, uføretrygd, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.

    Andre aktuelle statlige ordninger
    Andre ordninger som kan være av betydning som staten har et direkte ansvar for, er statlige universiteter og høyskoler, Lånekassen og Husbanken.

    Fylkeskommunen sitt ansvar
    Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten og har etter opplæringsloven ansvaret for å ha et tilbud om videregående opplæring. Det er også Fylkeskommunen som har ansvaret for å gi tilbud om grunn- og videregående opplæring til barn som er i en barneverns- eller helseinstitusjon.

    Kommunen sitt ansvar
    Etter helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet ha tilbud om brukerstyrt personlig assistent (BPA), støttekontakt, omsorgsstønad, hjemmehjelp, økonomisk rådgivning, habilitering/­rehabilitering og hjemmesykepleie.

    Etter opplæringsloven skal kommunen ha tilbud om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, grunnskoleopplæring og skolefritidsordning. Kommunen har også ansvaret for å ha et tilbud om barnehageplass. Kommunen har ansvaret for å behandle søknader om lån til bolig og bostøtte gjennom Husbanken. Det er også kommunen som har hovedansvaret for å vurdere hvilke hjelpemidler en funksjonshemmet har behov for.

    Når det gjelder ytelser etter helse- og omsorgstjenesteloven, har man ikke krav på et best mulig tjenestetilbud. Kommunen kan ta økonomiske hensyn i utformingen av tjenestetilbudet så lenge alle helt nødvendige behov blir dekket. Dette betyr at kommunen i utgangspunktet selv bestemmer hvilke tjenester brukeren skal få, så lenge det som tilbys faktisk oppfyller den minstestandarden man har krav på. Dette gjelder selv om kommunen etter Pasient- og brukerrettighetsloven skal legge stor vekt på hva brukeren selv ønsker.

    Kommunen har også ansvar for fastlegeordningen og legevakt.

    Statsforvalteren
    Statsforvalteren er klageinstans for vedtak truffet av kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det betyr at Statsforvalteren blant annet behandler klager på flere ulike områder. Det gjelder omsorgstjenester, for eksempel omsorgsstønad, klager etter opplæringsloven, for eksempel om spesialundervisning, og klager på behandling i helseinstitusjon, for eksempel feil behandling.

    Statsforvalteren er også klageinstans for vedtak etter barnevernloven. Det gjelder de klagesakene som ikke skal behandles av Barneverns- og helsenemda.

    Oppdatert: 2023

  • Dekning av utgifter

    • Grunnstønad

      Grunnstønad er en skattefri trygdeytelse som dekker noen bestemte ekstrautgifter man kan ha på grunn av en varig funksjonsnedsettelse. Bestemmelsene om grunnstønad står i folketrygdloven § 6-3.

      Utgifter som kan gi rett til grunnstønad:

      Drift av datatekniske hjelpemidler
      Drift av datatekniske hjelpemidler kan gi rett til grunnstønad. Det er imidlertid en forutsetning at det hjelpemidlet er gitt som hjelpemiddel gjennom folketrygden. Dette vil derfor ikke gjelde for drift av pc som benyttes som pedagogisk hjelpemiddel i forbindelse med skole og utdanning.

      Slitasje på klær, sko og sengetøy
      Dersom tilstanden medfører at man har høyere utgifter til klær, sko eller sengetøy enn det som er vanlig, kan det gis grunnstønad for å dekke disse ekstrautgiftene. Slitasjen kan komme av selve bruken eller av hyppigere vask enn vanlig.

      Ved TS kan for eksempel skoene slites raskere ned på grunn av måten man går på dersom en har tics som påvirker dette. Tics i føttene eller bena, for eksempel ved at man drar foten etter seg med tuppen i asfalten, vil føre til stor slitasje på sko. Biting på gensere og sengetøy og tap av klær fordi de mistes eller glemmes kan være aktuelt for barn med TS. Sensorisk overfølsomhet i forhold til tekstiler kan medføre store kostnader til klær og sengetøy. Det kan være klær og sengetøy som ikke kan knitre eller avgi gnisselyder, at man ikke tåler merkelapper og sømmer i klærne, osv.
      Det gis ikke grunnstønad for å dekke utgifter knyttet til ødeleggelse av innbo. Ekstrautgiftene må dokumenteres (kvitteringer, eventuelt oversikt over sannsynlige, løpende ekstrautgifter) for en periode på minimum tre måneder.

      Fordyret kosthold ved diett
      Diagnosen Tourettes syndrom gir ikke grunnlag for grunnstønad til diett. Nødvendigheten av glutenfri diett eller andre fordyrende forhold knyttet til kosthold er ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert eller anerkjent i medisinsk praksis ved Tourettes syndrom.

      Transport
      Dersom man har høyere utgifter til transport enn vanlig, kan det gis grunnstønad for å dekke ekstrautgiftene. Man vil normalt ha ekstrautgifter til transport dersom man ikke, eller kun i liten grad, kan benytte offentlige transportmidler. Alternativet da vil normalt være bruke av bil eller drosje. Dette er mer kostbart enn å reise kollektivt. Stønad til transport skal kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. Ekstrautgiftene kan også være privat kjøring av familie og venner.

      Kraftige og svært stigmatiserende tics kan medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler. I slike tilfeller kan stønad til bruk av for eksempel drosje bidra til å hindre isolasjon og dermed bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Tilleggsvansker som angst og OCD kan også medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler.

      Hvis det søkes om grunnstønad til transport, er det viktig at transportbehovet konkretiseres. Få frem hvor langt det er til familie og venner, samt hvor ofte de besøkes. Få også frem eventuelle fritidsaktiviteter, og hvilke konsekvenser det vil få for barnet, hvis grunnstønad ikke innvilges. For eksempel at en blir mindre fysisk og sosialt aktiv.

      Kraftige tics for eksempel i føttene og større kroppsdeler kan gjøre det vanskelig å benytte sykkel eller å gå lange avstander. Det kan bety økt behov for transport. For eksempel kan barn, som egentlig er store nok til å kunne komme seg til fritidsaktiviteter, venner og så videre, ha behov for transport av familie, selv om de aldersmessig er store nok til at de kunne komme seg rundt på egenhånd. I slike tilfeller kan transporten bidra til å forhindre isolasjon eller sette vedkommende i stand til å leve et selvstendig liv. Aktiviteten kan også stå i forbindelse med behandling, som f.eks. trening i svømmehall.

      Det gis ikke grunnstøtte til:
      Anskaffelse av bil.
      Transport til og fra medisinsk behandling.
      Transportutgifter til grunn- og videregående skole.
      Transportutgifter til støttekontakt som medlemmet måtte ha behov for å ha med seg. Dette anses om en del av den omsorg som kommunene er pliktige til å gi.

      Ekstrautgifter fra flere grunnlag, for eksempel på klesslitasje og transport kan legges sammen.
      Dersom flere familiemedlemmer har samme lidelse vil de kunne vurderes sammen.

      NAV tar utgangspunkt i Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO) sitt referansebudsjett når de skal regne ut hva som er ekstrautgifter. Det kan derfor være nyttig å se på dette når du skriver søknaden. Referansebudsjettet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. For eksempel har jenter mellom 10-13 en normalutgift til klær på 650 kroner per måned. Normal reisekostnad pr. måned (kollektivt) for 20-50 år er satt til 814 kroner. Du finner referansebudsjettet her: www.sifo.no

      Søknadsskjema finner du på www.nav.no/grunnstonad eller du kan få det fra ditt lokale NAV kontor.

      Oppdatert: 2023

    • Dekning av kostnader ved medisinsk behandling

      Transport til og fra medisinsk behandling.
      En har rett til dekning av utgifter til reise når hensikten er å motta helsetjeneste og reisen er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner, men en må betale egenandel. En har rett til utgiftsdekning tilsvarende taksten for billigste transport med rutegående transportmiddel når reiseveien er lengre enn 300 km en vei. Ved reiser der avstanden er under 300 km hver vei, dekkes reisen med en sats på kr. 2,90 per km. Behov for annen transport av helsemessige grunner må attesteres av det aktuelle helsepersonell.

      Kraftige og svært stigmatiserende tics, tilleggsvansker som angst og OCD, og kombinasjonen av disse, kan medføre vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler. Dette kan være grunnlag for å få dekket kostnader til annen type transport.

      Det skal ikke betales egenandel for barn under 16 år eller ved reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom.

      Dersom du har hatt reiseutgifter, og skal søke om dekning av disse, finner du mer informasjon om dette på www.helsenorge.no

      Ledsager ved medisinsk behandling
      Dersom en har behov for ledsager ved medisinsk behandling, har ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter til transport, kost og overnatting forbundet med dette. Ledsager har også rett til dekning av tapt arbeidsinntekt. Ledsagere skal ikke betale egenandel.

      Foresatte kan først benytte sykt barn ordningen (omsorgspenger). Normalt vil det gi bedre dekning, enn å få dekket tapt arbeidsinntekt fra Pasientreiser.

      Nære pårørendes nødvendige utgifter ved reise dekkes av syketransportforskriften ved reise til:

      • psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom.
      • familievernkontor.
      • kompetansesentra for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger.


      Poliklinikkens eller familievernkontorets ansvarlige leder må attestere nødvendigheten av reisen.

      Oppdatert: 2023

    • Medisiner

      Blå resept
      Legen kan foreskrive på blå resept når en sykdom er gått inn i en langvarig fase og det er behov for langvarig behandling. Pasienten betaler da en egenandel på maksimalt 520 kroner (2023) per utlevering tilsvarende tre måneders forbruk av legemidler på blå resept. Barn under 16 år er fritatt for egenandel.

      Forhåndsgodkjent refusjon
      En rekke legemidler er forhåndsgodkjent for foreskrivning direkte på blå resept. Hvilke legemidler dette gjelder for, kommer fram av refusjonslisten som utarbeides og oppdateres av Statens legemiddelverk. Det finnes ikke medisiner i dag som er laget spesielt for å fjerne eller dempe tics, og aktuelle legemidler benyttes utenfor godkjent indikasjon.

      Individuell stønad
      Dersom et legemiddel ikke er forhåndsgodkjent, kan legen på vegne av pasienten søke Helfo om individuell stønad til legemidler. Det vil være forskjellige vilkår og krav til ulike legemidler og diagnose. Det finnes ikke medisiner i dag som er laget spesielt for å fjerne eller dempe tics, og aktuelle legemidlene benyttes utenfor godkjent indikasjon.

      Følgende medikamenter er forhåndsgodkjent for individuell refusjon med indikasjon «tics» for barn:

      Aripripazol (Abilify®)
      Risperidon (Risperdal®)
      Klonidin (Catapresan®)- kun ved samtidig ADHD.
      Det eneste medikamentet som har godkjent indikasjon for behandling av tics hos voksne er haloperidol (Haldol®). Haldol anbefales ikke lenger til behandling av tics på grunn av ugunstig bivirkningsprofil.

      Sameksisterende tilstandersom ADHD, OCD og angst er godkjente diagnoser som gir refusjon. Det betyr at en person med Tourettes syndrom og ADHD vil få medisiner for sin ADHD via blåresept ordningen, mens det må søkes individuell refusjon for medikamenter knyttet til reduksjon av tics. Det samme gjelder for OCD og angst.

      Legemidler på reise til utlandet
      Har du med reseptpliktige legemidler på utenlandsreise, må du være forberedt på å kunne dokumentere at du er eier av medisinen. Det gjelder spesielle regler for medisiner som er oppført på narkotikalisten. Enkelte medisiner inneholder virkestoffer som står oppført som forbudt på narkotikalisten. Dette gjelder for eksempel sterke smertestillende legemidler, sovemidler, beroligende midler samt sentralstimulerende stoffer som for eksempel Concerta, Equasym og Ritalin.

      For slike medisiner utsteder alle apotek en «Schengen-attest» som gjelder inntil 30 dager. Apotektet kan ta et gebyr for dette.
      Dersom du ved utreise fra Norge til land utenfor Schengen-området har behov for å ha med deg legemidler for mer enn en måneds forbruk, må du også ha med legeerklæring fra lege i Norge. Det er viktig å undersøke hvilke regler som gjelder ved innreise i det landet man skal til.

      Legemidler kjøpt i utlandet:
      Du kan ta med legemidler som er kjøpt i utlandet. Mengden du kan ta med avhenger av hvor medikamentene er kjøpt, og hvilken type det er. Med legeerklæring fra Norge kan du ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk. Du kan returnere med lege- midler som er kjøpt i Norge tilsvarende én måneds forbruk (originalemballasjen og apoteketikett)

      Dokumentasjon som kan tas med:
      Legeerklæring, kopi av resept og/ eller «Schengen-attest».
      Originalemballasjen fra det norske apoteket.
      Medisinliste på engelsk med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser).

      Link for mer informasjon fra Legemiddelverket - trykk her...

      Oppdatert 2023

    • Tannbehandling

      Etter tannhelsetjenesteloven har barn og ungdom frem til fylte 18 år rett til gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. For unge voksne er det reduserte priser. De som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, får dekket 75% av utgiftene. Fra det året man fyller 21 år, og fram til det året man fyller 26 år, dekkes 50% av utgiftene av det offentlige.Det samme gjelder for ungdom som fyller 19, eller 20 år, i behandlingsåret. Dette gjelder imidlertid ikke kjeveortopedisk behandling (tannregulering). Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å gi tannlegebehandling.

      Narkose/lystgass ved tannbehandling
      Noen har behov for narkose for å få utført tannbehandling. Tannbehandling kan være vanskelig for personer med TS dersom det forekommer tics i hals, svelg og kjeve. Tics i skuldre, nakke og hodet kan også vanskeliggjøre behandling. Før det tas avgjørelse om narkose vil det bli vurdert om tannbehandlingen kan gjennomføres ved hjelp av beroligende medisiner, lystgass eller psykologiske metoder. Lystgass er tilgjengelig på noen få offentlige og private tannklinikker. Det er tannlegen som vurderer om en har behov for narkose. Tannbehandling under narkose gis på sykehus. For barn (0-18 år), har fylkeskommunen plikt til å dekke kostnadene til narkose ved behov.

      Oppdatert: 2023

    • Fysioterapi

      Det ytes stønad til fysioterapi ved sykdom, skade eller lyte. Det er folketrygdloven som i hovedsak bestemmer hvem som har rett til gratis fysikalsk behandling (honorartakst), eller behandling mot en egenandel (refusjonstakst). Dersom pasienten har rett til honorartakst betales ikke egenandel.

      Henvisning
      Pasienter trenger ikke henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor for å få stønad til fysioterapi. Pasientene kan oppsøke fysioterapeut direkte. 

      Fysioterapi mot egenandel (refusjonstakst)
      For at pasienten skal få stønad for behandlingen, er det er krav at pasienten går til en fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen.
      Barn under 16 år skal ikke betale egenandel da de har rett til gratis fysioterapi.

      I 2023 er egenandelstaket satt til 3 040,- kroner før det gis frikort. Frikort blir sendt automatisk når egenandelstaket blir nådd. 
      Stønad gis etter faste takster som følger "Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi".

      Fysioterapeuter uten driftsavtale
      Behandling hos fysioterapeuter uten driftsavtale med kommunen faller utenfor trygdens refusjonsordninger / egenandelsordninger. Pasienten betaler den pris fysioterapeuten selv fastsetter.

      Fysioterapi fra kommunehelsetjenesten
      De fleste kommuner har ansatte fysioterapeuter ved helsestasjon eller familisenter. Fysioterapi for barn og unge kan ha som mål å fremme, bevare eller bedre barn og unges funksjonsevne, deltagelse og aktivitet. Målet kan også være å bedre livskvalitet og kompensere for nedsatt funksjonsevne. Tilbudet varierer fra kommune til kommune.

      Gratis fysioterapi
      Barn under 16 år skal ikke betale egenandel og har uansett rett til gratis fysikalsk behandling.

      Følgetilstander av tics
      Tics eller Tourettes syndrom i seg selv gir ikke grunnlag for gratis fysioterapi. Eventuelle følgeskader av tics kan imidlertid gi grunnlag for dette. Det er et absolutt vilkår at det er en klar sammenheng mellom følgeskadene og den behandling det søkes refusjon for. Behandlingen må være av vesentlig betydning for vedkommendes funksjonsevne. Det er fysioterapeuten som skal avgjøre behandlingen og vurdere grunnlag for fysioterapi etter honorartakst basert på individuell vurdering.

      Kroppslige plager som anspenthet, utmattethet og hodepine er vanlig ved Tourettes syndrom. Muskler brukes både oftere og mer intenst enn det som er vanlig. Kompliserte motoriske tics kan gi smerter i muskelgrupper og kan ha kraftig innvirkning på konsentrasjonsevne. En av de største konsekvensene av tics er smerter/slitasje på grunn av stor belastning på muskler, sener og ledd. Nakketics, kast på hodet, skuldertics og så videre gir ofte store nakkesmerter og kan videre føre til hodepine.

      Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi kan leses på lovdata - forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.

      Oppdatert: 2023

  • Hjelpemidler

    Hjelpemidler

    Det er folketrygden som har hovedansvaret for å innvilge hjelpemidler. Det er imidlertid kommunen som har ansvaret for å utrede og kartlegge behovet for hjelpemidler.

    Det kan gis stønad til hjelpemidler som er nødvendig og hensiktsmessig, for at man skal bli i stand til å skaffe seg, eller beholde, høvelig arbeid. (Folketrygdloven § 10-5). Med høvelig arbeid menes arbeid det er rimelig man tar når det er tatt hensyn til den nedsatte funksjonsevnen.

    Dersom man har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt, kan det gis stønad til hjelpemidler som er nødvendig og hensiktsmessig for den bedre funksjonsevnen i dagliglivet. (Folketrygdloven § 10-6).

    Oppdatert: 2023

  • Pårørende sin rett til fri fra arbeid

    Pårørende sin rett til fri fra arbeid

    En arbeidstaker som på grunn av omsorg for et barn med nedsatt funksjonsevne, må være borte fra arbeid, har etter arbeidsmiljøloven rett til fri fra arbeid i samme grad som vedkommende har rett til omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger etter folketrygdloven. Rett til fri med lønn utover dette følger av frivillig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller for eksempel tariffavtale.

    Omsorgspenger
    Omsorgspenger er en trygdeytelse som gis når man på grunn av barnets sykdom må være borte fra arbeid. Hovedregelen er at hver av foreldrene får inntil 10 dager med omsorgspenger i kalenderåret og inntil 15 dager dersom de har flere enn to barn. Dette gjelder frem til barnet fyller 12 år. Er man alene om den daglige omsorgen av barnet er antall dager høyere.

    Har barnet en sykdom/tilstand som medfører en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, gis det et tillegg på 10 dager for hvert barn som oppfyller vilkårene.

    Dersom vilkårene for ekstra dager er oppfylt, kan det gis omsorgspenger frem til fylte 18 år.

    Etter avtale med arbeidsgiver kan omsorgspenger tas ut som halve dager. Dette kan være hensiktsmessig når det ikke er nødvendig å være borte fra arbeid en hel dag. Det kan også tas ut omsorgspenger når man skal ha møte med BUP, PPT og andre faginstanser.

    For omsorgspenger benyttes egenmelding til arbeidsgiver, på samme måte som ved egen sykdom. Etter 3 dager kan arbeidsgiver kreve legeerklæring, også for de som har 10 ekstra dager.

    Det er NAV som skal ha søknad om ekstra dager med omsorgspenger. Søknadsskjema finner dere på www.nav.no. Det er viktig å dokumentere barnets tilstand og hva det betyr for fravær fra jobb. Legeerklæring må sendes med.

    Mulighet til redusert arbeidstid
    I hvilken situasjoner en har rett til fri, og om det skal være med lønn eller ikke, avhenger av hvilken avtaler en har på arbeidsplassen. Noen er bundet av tariffavtaler, mens andre kun har avtaler som gjelder internt i bedriften. Dette vil derfor variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

    Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 vil en arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, ha rett til å få redusert arbeidstid. Barn med store omsorgsbehov og sosiale vansker vil være en vektig velferdsgrunn.

    Det gis da permisjon for den delen av arbeidstiden som reduseres. Denne bestemmelsen gir ikke rett til å beholde full lønn. Vil en permisjon ikke kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, kan arbeidsgiver nekte.

    Oppdatert 2023

  • Økonomiske støtteordninger for foreldre/foresatte

    Personer med behov for ulike omsorgstjenester vil kunne få tjenestene fra det offentlige. I mange tilfeller er det imidlertid foresatte, eller andre pårørende, som stiller opp og yter pleie, tilsyn, etc. Er denne bistanden av et tilstrekkelig omfang, vil pårørende kunne ha rett til en økonomisk kompensasjon. Det er to aktuelle ordninger. Hjelpestønad, som er en trygdeordning, og omsorgsstønad som er en kommunal ytelse etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Retten til hjelpestønad står sterkere enn retten til omsorgsstønad.

    • Hjelpestønad og omsorgsstønad

      Hjelpestønad

      Dersom foresatte må bruke en del mer tid enn det som er vanlig på oppfølging av barnet på grunn av Tourettes syndrom, eventuelt kombinert med sameksisterende tilstander og/ eller andre tilleggsvansker, kan det gi rett til hjelpestønad. Reglene står i folketrygdloven § 6-4 og § 6-5.

      Alle barn har behov for tilsyn og pleie. Barnets hjelpebehov må derfor sammenlignes med jevnaldrende barns behov. Små barn har et meget stort hjelpebehov, men dette avtar etter hvert som barnet blir eldre.
      Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for rett til ordinær hjelpe­stø­nad. Det er størrelsen på hjelpebehovet som avgjør om en har rett på hjelpestønad. Normalt gis det allikevel sjelden hjelpestønad før barnet er 1- 2 år.
      Det kreves ikke at det påløper utgifter i forbindelse med hjelpen for å få hjelpestønad.  Det er tilstrekkelig at det er påvist et hjelpebehov av et visst omfang, som innebærer at foreldrene må bruke en del mer tid på barnet enn hva som er tilfelle for andre barn på samme alder.

      Forhøyet hjelpestønad
      Når det gjelder forhøyet hjelpestønad er den øvre aldersgrensen 18 år. 
      For at hjelpestønad skal innvilges må behovet for hjelp ha en viss varighet.

      Som utgangspunkt må hjelpebehovet vare i 2 - 3 år eller mer for å kunne betraktes som langvarig. Når hjelpebehovet opptrer periodevis, betraktes det som varig hvis det er stadig tilbakevendende over lengre tid. F.eks. gjelder dette ved en del kroniske sykdommer som veksler mellom gode og dårlige perioder.

      For forhøyet hjelpestønad kreves det et vesentlig større behov for tilsyn og pleie enn det som gjelder for ordinær hjelpestønad.  Den tid som brukes utover det vanlig omsorg for friske barn på samme alder krever, må svare til minst 7 timer pr. uke.

      Hjelpestønaden er delt inn i 4 satser. Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad en gang i året, fra 1.januar.
      Sats 1 er 1229 kroner pr. måned. Sats 2 er på 2458 kroner pr. måned. Sats 3 på 4916 kroner og sats 4 på 7374 kroner pr. måned (per 01.07. 2020). Sats 2 til 4 er forhøyet hjelpestønad.

      Trygderetten har slått fast at ADHD som hovedregel gir rett til sats 2, men at når det foreligger tilleggsmomenter som for eksempel TS med kombinerte vokale og multiple motoriske tics, kan det for eldre barn fra om lag 10 år innvilges sats 3.

      Du søker om hjelpestønad på eget skjema som du finner hos www.nav.no Det er viktig å legge ved legeerklæring og eventuelt uttalelser fra andre som PPT, skole eller kompetansesenter.

      Hjelpestønad er en skattefri trygdeytelse.

      Hjelpestønad - link til Nav. 

      Sist oppdatert: 2020

       

      Omsorgsstønad

      Omsorgsstønad fra kommunen har samme formål som hjelpestønad, men gis til den som utøver omsorgen. Har man et særlig tyngende omsorgsarbeid, kan man søke kommunen om omsorgsstønad.

      Det er ikke et vilkår at vedkommende som utfører arbeidet må være i slekt med den hjelpetrengende, men ordningen er mest brukt blant familiemedlemmer. Det er ikke et krav om å bo i samme hjem. Dersom en som foresatt til voksne med TS har et betydelig omsorgsarbeid kan det være aktuelt å søke om omsorgsstønad.

      Omsorgsstønad skal kompensere for den omsorgen man gir utover det som man kan forvente gis vederlagsfritt. Momenter det legges vekt på er blant annet om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig, hvordan arbeidet fordeler seg i tid, er det for eksempel i perioder eller hele tiden, og om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid.

      Kommunen har plikt til å ha et tilbud om omsorgsstønad. Det betyr imidlertid ikke at den enkelte vil ha noe rettskrav på omsorgsstønad. Kommunen kan tilby andre tjenester som imøtekommer omsorgsbehovet, for eksempel plass på institusjon eller avlastning.

      Når kommunen skal vurdere en søknad om omsorgsstønad skal de legge vekt på om omsorgsarbeidet er særlig tyngende, om omsorgsarbeidet gjelder nødvendige omsorgsoppgaver, om omsorg fra søkeren er til beste for den som trenger hjelp og kommunen sine ressurser.

      Behovet for forutsigbarhet innebærer at foreldre eller andre nære pårørende i mange tilfeller er de som er best kvalifisert til å ivareta barn og ungdom med Tourettes syndrom. Omsorgsstønad vil derfor ofte være beste løsning for disse familiene.

      Andre hjelpetiltak som avlastning og støttekontakt kan være vanskelig å få til å fungere på grunn av det store behovet for forutsigbarhet og av praktiske årsaker.
      Det er viktig å synliggjøre om avlastning eller støttekontakt er forsøkt.

      Dersom kommunen kommer til at de vil innvilge omsorgsstønad, må de ta stilling til hvor mange timer med omsorgsstønad som skal innvilges. Når det gjelder antall timer skal dette fastsettes ut fra en individuell vurdering. Kommunen kan ikke generelt bestemme at uansett behov skal det maksimalt innvilges 5 timer i uken i omsorgsstønad.

      Mottar man også hjelpestønad, kan kommunen avkorte omsorgsstønaden dersom hjelpestønad og omsorgsstønad til sammen overstiger det som er rimelig å gi for å kompensere økonomisk for omsorgen. Er det ikke søkt om hjelpestønad kan kommunen kreve at dette blir gjort før omsorgsstønad eventuelt blir innvilget. Timelønn vil normalt tilsvare det en hjemmehjelper får.

      Omsorgsstønad er, i motsetning til hjelpestønad, en skattepliktig ytelse. Har omsorgsgiver uførepensjon må man derfor se om utbetaling av omsorgsstønad vil komme i konflikt med det man har lov til å tjene ved siden av uførepensjon.

      Praksis når det gjelder omsorgsstønad varierer fra kommune til kommune og avhenger av kommunens prioriteringer og økonomi.

      Søknad om omsorgsstønad kan utformes på samme måte som en søknad om hjelpestønad.

      Det er kommunen som skal ha søknad. Du finner informasjon om hvordan du søker på kommunens hjemmeside eller ved å henvende deg til kommunen. 

      Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak), enten du får innvilget omsorgsstønad eller ikke. Hvis du får avslag på skal dette også begrunnes. 

      https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/omsorgsstonad

      Sist oppdatert: 2020

       

    • /share/mime/48/pdf.png Hjelpestønad og omsorgsstønad - råd og tips
      (tips-til-deg-som-skal-soke-pa-hjelpestonad-og-omsorgsstonad-rev.-2021.pdf, 71kB)

    • Pleiepenger

      Pleiepenger er en trygdeytelse som kan gis når man må være borte fra arbeid fordi et barn er blitt sykt og en må være sammen med barnet mens det er innlagt, eller være hjemme fordi barnet trenger pleie hele tiden. Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.

      Hvor mye pleiepenger en får avhenger av hvor mye man kan jobbe og hvor mye barnet er i barnehage eller på skolen. Dersom en må være i beredskap eller være tilgjengelig også når barnet er i et omsorgstilbud vil også ha betydning.

      For å motta pleiepenger må det foreligge et inntektstap tilsvarende minst 20 prosent.

      Som regel er det foreldrene som er omsorgspersonene for barnet, også når de ikke bor sammen. Omsorgspersoner kan også være fosterforeldre, eller steforeldre.Andre kan ha rett til pleiepenger hvis de helt eller delvis har omsorgen for barnet i perioden de søker pleiepenger. Dette kan for eksempel være voksne søsken, besteforeldre, tante eller onkel.

      Pleiepengene kan fordeles mellom to omsorgspersoner, så lenge begge har minst 20 prosent pleiepenger hver. Når et barn er innlagt på sykehus har begge foreldre som hovedregel rett til pleiepenger. Begge foreldrene må være til stede for barnet på sykehuset.

      https://www.nav.no/pleiepenger-barn

      Sist oppdatert: 2023

    • Opplæringspenger

      Dersom den som har omsorg for et barn med en funksjonsnedsettelse gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk senter, kan det gis opplæringspenger dersom man må ta seg fri fra arbeid.

      Det er ikke noe krav om at opplæringen foregår på institusjonen eller senteret. Det forutsettes at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller behandlingsmessig innhold og at kursdeltagelsen er nødvendig for framtidig oppfølging av pasienten.

      Dersom opplæringen gir rett til opplæringspenger, vil man også ha rett til å få dekket reiseutgifter. Reiseutgiftene dekkes etter taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel.

      Det kan også gis kostgodtgjørelse og overnattingsgodtgjørelse.

      Det kan ikke ytes opplæringspenger lavere enn 20% pr. uke, dvs.- at fravær fra arbeidet må være minst 7,5 timer ukentlig, inkludert reisetid, i forbindelse med opplæringen.  Stedet som yter opplæring fyller ut diagnosebeskrivelse og det skal signeres av lege.

      Det er NAV som skal behandle søknaden. Arbeidsgiver skal sende inn eget skjema for inntektsopplysninger.

      https://www.nav.no/opplaringspenger

      Sist oppdatert: 2023

  • Barnehage

    Barnehage

    Noen barn med Tourettes syndrom trenger tilrettelegging i barnehagen. Barnehage- personalet har ansvar skal gjennomføre tiltak, evaluere barnets utvikling og vurdere om tiltakene virker. Samarbeid mellom barnehage, hjem og PPT kan være nødvendig.

    Rett til prioritert opptak i barnehage
    Etter § 18 i barnehageloven har barn med nedsatt funksjonsevne rett til prioritert opptak. Det skal foretas en sakkyndig vurdering. Prioritert opptak betyr at barnet vil få tildelt den første ledige plassen. Er det flere barn med nedsatt funksjonsevne, må det gjøres en intern prioritering mellom disse.

    Rett til spesialpedagogisk hjelp

    Etter barnehageloven § 31 har barn under opplæringspliktig alder, som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til slik hjelp. Dette gjelder uavhengig om barnet går i barnehage. Spesialpedagogisk hjelp er ulike tiltak som blant annet skal gi barnet gode forutsetninger for å begynne i grunnskolen. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreeldrerådgivning. Spesialpedagogisk hjelp kan gis i både barnehagen og i hjemmet. Gis spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal det ikke beregnes foreldrebetaling for de timene barnet mottar hjelpen.

    Rett til individuell tilrettelegging
    Kommunen har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet slik at også barn med nedsatt funksjonsevne kan benytte barnehagen. (Likestillings- og diskrimineringsloven § 20 og barnehageloven § 37).

    Det følger av barnehageloven også at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til barnehageplass. Det betyr at kommunen har ansvaret for å dekke kostnadene ved nødvendig tilrettelegging. Har barnet fått plass i en privat barnehage, og har behov for tilrettelegging, er det også kommunen som skal dekke utgiftene. Tilretteleggings- plikten vil gjelde sosiale, pedagogiske og fysiske forhold i barnehagen. 

    Kilder: 
    Lov om barnehager (barnehageloven)
    Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

    Sist oppdatert: 2024

  • Skole / utdanning

    • Mobbing

      Rett til et trygt og godt skolemiljø

      Opplæringslovens §9 A

      Kapittel 9 A i Opplæringsloven gjelder spesifikt elevene sitt skolemiljø, og lovfester at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring» (1). I praksis betyr dette at et barn ikke skal oppleve mobbing eller plaging, verken fra andre elever, lærere eller andre voksne ved skolen. Elever som ikke har det bra, har rett på hjelp fra de voksne ved skolen (2).

      Hva burde foresatte gjøre?

      Om man som foresatt har et barn som opplever å bli krenket på skolen, er det viktig å ta kontakt med skolen så fort som mulig. Første kontaktpunkt for foresatte vil som regel være barnets kontaktlærer. Kontaktlærer har også god nytte av å bli informert om at et barn i klassen sin ikke opplever å ha det bra på skolen. Kontaktlæreren skal informere rektor ved skolen, eller en leder som rektor har delegert ansvaret for å håndtere 9A-saker til. Henvendelsen til kontaktlærer kan være muntlig, men det anbefales å sende en skriftlig redegjørelse, både for at saken er dokumentert som meldt til skolen, og at det er tydelig å se hvilke bekymringer og hendelser det er meldt sak om (2) (3).

      Etter at saken er meldt, er det skolen som har ansvar for å utarbeide aktivitetsplan (4) (5), innkalle foresatte til møte, og jobbe for at utfordringen blir løst. Dette fungerer ofte best der foresatte også er med i prosessen, der man i samarbeid med skolen kommer fram til de ordningene man tror vil løse situasjonen best mulig.

      Hva om det er ansatte ved skolen som krenker eleven?

      Dette tilfellet er mer alvorlig enn der elever krenker andre elever, og er definert i opplæringslovens §9 A-5 som en sak med «skjerpet aktivitetsplikt» (6). Foresatte må kontakte rektor umiddelbart, og rektor skal deretter varsle skoleeier (kommune eller fylkeskommune). For de som har elever i privatskole er det skolens styre som er skoleeier. I tilfeller der det er en i skolens ledelse som krenker elev, må foresatte henvende seg direkte til skoleeier. Henvendelser til skoleeier kan gjøres via kommunens/fylkeskommunens postmottak, men da kan det ta noen dager før henvendelsen kommer fram til rette person. På kommunens/fylkeskommunens nettside kan man ofte finne kontaktinformasjon til skolenes administrasjon (gjerne omtalt som «Skolekontoret»). Finnes det ikke kontaktinfo hit, burde man ringe til kommunens servicekontor og be om kontaktinformasjon til rette person/avdeling, og deretter sende dem en skriftlig henvendelse, men gjerne også ta kontakt per telefon i tillegg. Kontaktinformasjon til eier av privatskole vil normalt sett være å finne på den aktuelle skolens hjemmeside.

      Hva skal skolen gjøre?

      Det er rektor som har det overordnete ansvaret for at alle varsler blir undersøkt. Rektor skal sette inn tiltak for å stoppe mobbingen, og sørge for at barnet føler seg trygt og har det bra. Foresatte skal informeres om tiltakene som igangsettes, og foresatte og barnet har rett til å bli hørt. Om en ansatt ved skolen krenker en elev, skal rektor kontaktes direkte. Rektor varsler videre skoleeier, og skoleeier sammen med rektor har ansvaret for undersøkelsen, og skoleeier er den som har ansvar for at den skjerpede aktivitetsplikten etter §9A-4 følges.

      Er den ansatte som krenker en i skolens ledelse, må foresatte kontakte skoleeier direkte, og undersøking og tiltak etter §9 A-4 skal settes i gang umiddelbart (6). Det vil være skoleeier som da har ansvaret for undersøkelsen og tiltakene.

      Hva kan man gjøre om man ikke er fornøyd med skolens håndtering?

      Hvis man opplever at skolen ikke har gjort det de skal for å få slutt på mobbingen, kan man melde saken direkte til Statsforvalteren i fylket man bor i. For at Statsforvalteren skal vurdere saken, forutsettes det at;

      -       Saken har vært tatt opp med rektor på skolen

      -       Det må ha gått minst en uke fra saken ble tatt opp med skolen

      -       Mobbingen må foregå på den skolen eleven går på nå

      Melding til Statsforvalteren gjøres via ett eget skjema for mobbesaker.

      Stasforvalteren kan stille krav til hva kommunen skal gjøre for å få det trygt og godt for eleven på skolen, og rådgi foresatte om barnet rettigheter. Kommunen får en frist, og følger de ikke opp denne fristen kan de også få bøter.

      Om Statsforvalteren mener at skolen har gjort det som er forventet, og at planene for videre tiltak er gode nok, vil ikke foresatte få medhold i klagen. I dette tilfelle kan foresatte, om man er uenig i Statsforvalterens vedtak, klage til Utdanningsdirektoratet. Klagen må sendes til Statsforvalteren, som vurderer klagen på nytt, og deretter sender den videre til Utdanningsdirektoratet.

      Behov for mer informasjon?

      Hos Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) står mye av den samme informasjonen som hos Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren, men hos FUG er det også mulig å ta kontakt for veiledningssamtale. Statsforvalteren kan også gi veiledning om rettigheter.

      Se også vår artikkel om Tourettes syndrom og mobbing

      Sist oppdatert: 2023

      Referanser

      1. Lovdata. Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven). [Internett] https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_11.

      2. Utdanningsdirektoratet. Guide til skoleforeldre med barn som ikke har det bra på skolen. [Internett] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/mobbing/guide-til-skoleforeldre-med-barn-som-ikke-har-det-bra-pa-skolen/.

      3. Utdanningsdirektoratet. Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? [Internett] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/aktivitetsplikt/#a127554.

      4. Lovdata. Opplæringsloven §9 A-4. [Internett] https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§9a-4

      5. Utdanningsdirektoratet. Mobbing og mistrivsel - Hva skal skolen gjøre? [Internett] https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/aktivitetsplikt/#a127555.

      6. Lovdata. Opplæringsloven §9 A-5. [Internett] https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§9a-5

       

    • Grunnskole

      Rett til grunnskoleopplæring

      Etter opplæringsloven har alle barn og unge en rett og plikt til grunnskoleopplæring. Et viktig prinsipp i retten er at eleven har rett til likeverdig opplæring. Med likeverdig opplæring menes at alle elever skal gis mulighet til å kunne utnytte sine individuelle ressurser. Det betyr at skolen må ta hensyn til de særskilte behov som noen elever vil ha.

      Rett til å gå på den nærmeste skolen
      Eleven har rett til å gå på den nærmeste skolen. Det betyr også at eleven har krav på å få spesialundervisning på denne skolen. Er det ikke mulig å få til et godt nok opplegg på nærskolen, for eksempel fordi skolen ikke klarer å få tak i kvalifisert spesialpedagog, kan det gis tilbud om opplæring på en annen skole. Før et slikt tilbud fremsettes skal det gjøres en forsvarlig faglig vurdering av saken.

      Noen opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp på nærskolen, og kan ha et ønske om å gå på skole i annen kommune. Dette kan særlig være aktuelt i små kommuner med få skoler, eller kun en skole. Det er imidlertid ikke fritt skolevalg. Det betyr at en ikke har noen rett til å gå på en skole i nabokommune. Da må den aktuelle kommunen gå med på det.

      Tilpasset opplæring
      Har eleven særskilte behov, skal skolen først vurdere om det er mulig å imøtekomme behovet gjennom å tilpasse den ordinære undervisningen. Det betyr at skolen blant annet skal forsøke å tilpasse lærestoff, arbeidsmåter og organisering av undervisningen på en slik måte at flest mulig elever har godt utbytte av opplæringen.

      I opplæringsloven § 12-7 står det at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal ha tilgang til nødvendig utstyr og læremiddel. Dette betyr at alle elever har rett til det utstyr, inventar og læremidler som er nødvendig for å få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Eleven trenger ikke en diagnose eller ”bevis” på at en trenger tilpasset opplæring.  PC kan være nødvendig utstyr.

      Det er når tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdig opplæring, at det kan bli aktuelt med spesialundervisning.

      Når det gjelder utstyr til trening, stimulering og aktivisering på skole og barnehage, er det å anse som spesialpedagogiske tiltak. Det er derfor kommunen/fylkeskommunen som har ansvaret for å gi stønad i disse tilfellene.

      Spesialundervisning (individuell tilrettelegging)

      Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til individuell tilrettelegging (§ 11-1 2 opplæringsloven).

      Individuell tilrettelegging innebærer et mer individuelt utformet opplæringstilbud enn det som er mulig å få til innenfor rammen av tilpasset opplæring. Rettighetene er delt i tre former for tilrettelegging; § 11-4 personlig assistanse, § 11-5 fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, og § 11-6 individuelt tilrettelagt opplæring. I tillegg kommer retten til intensiv opplæring på 1. til 4. trinn for de elevene som står i fare for å ikke har forventet progresjon i lesing, skriving og/eller regning (§ 11-3).

      I vurderingen av opplæringstilbudet som skal gis, skal det særlig legges vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal ha et slikt innhold at det samla tilbudet kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringa i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elever som får individuell tilrettelegging, skal ha det samme totale undervisningstimetallet som andre elever (Opplæringsloven § 1-6).

      Grunnlaget for å få innvilget individuell tilrettelegging er sakkyndig vurdering, foretatt av Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Dersom foreldrene ber om det, har skolen plikt til å utrede om barnet har behov for spesialundervisning. Foreldrene rett står ikke i opplæringsloven, men i forarbeidene til loven https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=25#kap25-2-2

      Kommunen skal ikke legge føringer for den vurderingen som PPT skal gjøre. PPT skal for eksempel ikke la kommunens dårlige økonomi påvirke vurderingen. Den vurderingen og de råd som PPT kommer med, er imidlertid ikke bindende for skolen. Det betyr at skolen (kommunen/fylkeskommunen) kan treffe et vedtak som ikke samsvarer med PPT sine anbefalinger. I slike tilfeller skal skolen begrunne dette særskilt i vedtaket (§ 11-7).

      Innholdet i den individuelle tilretteleggingen
      Innholdet i den individuelle tilretteleggingen skal bygge på hva som er elevens realistiske utviklingsmuligheter og hvilke behov eleven har. Tilretteleggingen må være egnet til å gi eleven et forsvarlig utbytte av undervisningen. Det betyr å sette et realistisk opplæringsmål som kan gi et utbytte av undervisningen som er mest mulig likt som for andre elever.

      Personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler handler ikke nødvendigvis om mål i fagene, men er forutsetninger for at eleven skal kunne ha tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

      Når det gjelder lærerens kompetanse skal den som gir individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) som hovedregel være utdannet lærer med kompetanse i faget det gis ITO i (opplæringsloven % 17-3 og 17-4). Det vil også være en fordel om læreren har spesialpedagogisk kompetanse, men dette er ikke et krav. I vedtaket om ITO kan det gjøres unntak fra kompetansekravene, dersom det vil gi eleven bedre opplæring. Unntak kan være gjøres om den som skal gi ITO har en høyere utdanning som gjør den ansatte særlig egnet til å ivareta elevens behov. Eksempler på slike utdanninger kan være vernepleier, sykepleier, spesialpedagog m.fl. Det betyr at kommunen/fylkeskommunen må ansette en egnet person dersom dette er nødvendig for å kunne gjennomføre ITO på en god nok måte. ITO kan utføres av personell som ikke oppfyller kompetansekravene, om ikke skolen har tilgang på kvalifisert personell. En assistent som ikke har godkjent utdanning, kan i noen tilfeller bistå læreren, men det er læreren som har hovedansvaret for undervisningen. Bruk av assistent skal ikke skje på en måte som gjør at eleven ikke får et forsvarlig utbytte av undervisningen. Dersom eleven har behov for f.eks. spesialpedagog, og assistent ikke er tilstrekkelig, er det viktig at PPT presiserer dette i den sakkyndige vurderingen, og at det også fremgår i vedtaket.

      ITO side kan gis fullt sammen med klassen, for eksempel ved at eleven får tildelt egen lærer eller assistent, eller ved at hele, eller deler, av undervisningen skjer ved enetimer. Etter opplæringslova § 14-2 kan elevene deles inn i grupper etter behov. Men gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.
      Utgangspunktet er at ITO må legges opp på en slik måte at eleven i størst mulig grad sikres likeverdig opplæring. Organiseringen av ITO skal også ivareta eleven sitt behov for sosial tilhørighet.

      Dersom kommunen/fylkeskommunen ikke innvilger ITO, eller man ikke er fornøyd med det vedtaket som er truffet, kan dette påklages til Statsforvalteren. Et særskilt spørsmål er om man kan klage på at læreren ikke har den personlige egnetheten som skal til for å etablere et godt tillitsforhold til eleven. Dette vil nok være mest aktuelt når eleven allerede har en god relasjon til en lærer, og skolen ønsker å benytte en annen lærer, for eksempel en lærer med tilsvarende formelle kvalifikasjoner, men uten samme erfaring med TS. Dersom en forsvarlig gjennomføring av vedtaket om ITO, ikke lar seg gjøre med den andre læreren, bør dette kunne påklages til Statsforvalteren.

      Utdanningsdirektoratet har lagt ut mye informasjon om spesialundervisning. Særlig kan Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging være nyttig når det søkes eller klages på vedtak om ITO. Innhenter foreldrene en sakkyndig vurdering selv, for eksempel fra et kompetansesenter, skal den tas med når skolen vurderer søknaden om ITO.

      Individuell opplæringsplan (IOP)
      Elever som har fått et vedtak på rett til ITO, skal få en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan den skal drives. Det betyr at de nærmere detaljene om innholdet i ITO nedfelles i IOP. Det er skolen som utarbeider IOP. Dette skal gjøres på bakgrunn av PPT sin vurdering, og kommunen sitt vedtak. Alle som arbeider med eleven bør samarbeide om å lage planen. Også foreldrene, som kjenner barnet godt, bør inviteres til å delta i arbeidet med planen. I noen tilfeller vil det også være naturlig å be andre kompetansemiljøer bidra i planarbeidet. Hvert år skal foreldre, eventuelt eleven, og skole evaluere planen.

      Sist oppdatert: 2024

       

    • Videregående skole

      Videregående skole

      Etter opplæringsloven har alle som har fullført grunnskolen, eller tilsvarende opplæring, rett til videregående opplæring frem til man har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse i løpet av det året man fyller 24 år (opplæringsloven § 5-1). De som ikke har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse det året man fyller 24 år, har rett til videregående opplæring for voksne etter § 18-3. De som har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har også rett til ny videregående opplæring til en ny sluttkompetanse innen et yrkesfaglig studieprogram (§ 18-4).

      Har eleven et tilretteleggingsbehov er det viktig at foreldre i god tid før skolestart tar kontakt med den videregående skolen. Dette vil ofte være nødvendig for å sikre at eleven får tilrettelegging fra første dag. En god overgang krever godt forarbeid og samarbeid mellom skolen og hjemmet.

      Fylkeskommunens Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten).
      Når det gjelder videregående opplæring er det den fylkeskommunale PP- tjenesten som følger opp ved behov for ITO (individuelt tilrettelagt opplæring).

      Alle som har tilknytning til videregående opplæring – elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, lærere, faglige ledere – kan ta kontakt med og søke hjelp hos PP-tjenesten.

      PP-tjenesten foretar vanligvis den sakkyndige vurderingen dersom du har rett til ITO, har behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen eller tilrettelegging av prøver og eksamener.

      Karakterer
      Elever som på grunn av sin funksjonsnedsettelse har problemer med å klare begge målformene, kan få fritak fra vurdering i nynorsk, eller bokmål om nynorsk er hovedmålet, etter forskrift til opplæringsloven § 1-11.

      Forskriftens § 9-19 sier at om det gis opplæring etter individuell opplæringsplan kan foreldrene bestemme at eleven ikke skal vurderes med karakterer. Er eleven fritatt fra å få standpunktkarakter i et fag, er eleven også fritatt fra avgangsprøve i samme fag.

      Oppfølgingstjenesten
      Oppfølgingstjenesten (OT) arbeider for ungdom som har rett til videregående opplæring til og med det året de fyller 24 år. 
      Oppfølgingstjenesten tar kontakt med personer som

      •    ikke har søkt videregående opplæring
      •    ikke har tatt imot tildelt elev- eller læreplass
      •    har avbrutt opplæringen før den er ferdig
      •    ikke er i arbeid
      •    har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning for resten av skoleåret eller heving av lærekontrakten/opplæringskontrakt

      Oppfølgingstjenesten skal være behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Opplæringen skal så langt som mulig føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

      En kan selv ta direkte kontakt med oppfølgingstjenesten.

      Rett til prioritert opptak
      Har man rett til individuelt tilrettelagt opplæring, og en sakkyndig vurdering sier at man har behov for et særskilt utdanningsprogram, vil man etter § 4-21 i forskriften til opplæringsloven ha rett til prioritert opptak på dette utdanningsprogrammet. Dette gjelder kun for videregående trinn 1. Det er viktig å være klar over at hvis eleven har særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt, plikter fylkeskommunen å tilby annen opplæring. For eksempel en kombinasjon av opplæring og arbeid. Men plikten omfatter ikke tilbud om annen læreplass. Det betyr at har man en læreplass som man ikke er fornøyd med, har man ikke noe krav på å få en annen læreplass.

      Dersom en har krav på ITO når en går på ungdomsskolen, skal det skrives en ny vurdering før en begynner på videregående. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at sakkyndige vurderinger blir gjort. Dette må gjøres innen 1. oktober året før skolestart.

      Dersom en mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene fra ungdomsskolen, har man fortsatt rett til å komme inn på ett av de tre studieønskene sine.

      Sist oppdatert: 2024

    • Høyere utdanning

      Høyere utdanning

      Opptak
      I utgangspunktet må alle konkurrere på lik linje for å komme inn på universiteter og høyskoler. Det finnes riktignok en særregel i § 5-1 i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Denne sier blant annet at dersom man på grunn av sykdom, eller andre særskilte forhold, ikke har fått avlagt eksamen i videregående skole og minst har 2 i standpunktkarakter i det aktuelle faget, allikevel kan få opptak. Den manglende eksamen må i så fall avlegges i løpet av første semester, etter opptak, og man må oppfylle opptakskravene innen den fastsatte fristen.

      En kan også søke opptak etter særskilt vurdering hvis en mener at karakterene ikke gir et riktig bilde av kvalifikasjonene en har, dersom du har nedsatt funksjonsevne. Søknaden må begrunnes og det må legges ved dokumentasjon. En må ha likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter ordinære kriterier for å få studieplass. Det må ligge tungtveiende årsaker til grunn for å få en slik vurdering.

      Tilrettelegging
      Etter § 4-3 i universitets- og høyskoleloven skal utdanningsinstitusjonen så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Dette vil også gjelde for nødvendig tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året.

      Etter likstillings- og diskrimineringsloven skal utdanningsinstitusjonen foreta rimelig tilrettelegging av lærested og undervisning, slik at elever med nedsatt funksjonsevne får likeverdige utdanningsmuligheter. Plikten til å tilrettelegge gjelder både for offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

      Universitetene og noen høyskoler har egen konsulenttjeneste for studenter med behov for tilrettelegging. Disse vil kunne bistå med å finne gode tilretteleggingstiltak slik at man blir i stand til å gjennomføre studiene. De vil også bistå med å finne en tilpasset bolig, samt andre forhold som har betydning for at eleven skal kunne gjennomføre studiet.

      https://www.universell.no/fileshare/filarkivroot/Studenter%20med%20ADHD%20og%20AS/Universells%20veileder%20ADHD%20og%20Asperger%20syndrom%202016.pdf

      Studiefinansiering
      Lånekassen har egne regler om lån og stipend for dem som ikke kan arbeide ved siden av studiet eller trenger lenger tid til å gjennomføre utdanningen. Ordningene gjelder for høyere og annen utdanning.

      Ordningene gjelder ikke ved videregående opplæring etter ordinær ungdomsrett.

      De som på grunn nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av studiet kan få et ekstra stipend i måneden på 4 000 kroner (2023), i 11 måneder i året. Det ekstra stipendet blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når likningen for det året du har fått støtte, er klar. 

      Studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe om sommeren kan også få stipend i 12 måneder istedenfor 11. Avslutter du utdanningen i vårsemesteret, har du ikke rett til støtte for sommeren etter.

      Støtten blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når likningen for det året du har fått støtte, er klar.

      Fastlege eller annen spesialist/fagperson må bekrefte på skjemaet at du har nedsatt funksjonsevne og at du på grunn av dette ikke kan jobbe ved siden av utdanningen. Eget skjema som skal fylles ut.

      Det må først være sendt inn en vanlig søknad om støtte til Lånekassen, før en kan søke om ekstra stipend.

      Dersom en tar videregående opplæring som voksenopplæring kan dette gjelde som annen utdanning, og være aktuelt fra og med det året en fyller 25 år.

      Elever og studenter i høyere eller annen utdanning, som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne blir forsinket utover ett undervisningsår, kan få ekstra støtte. Kravet er at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset elevens funksjonsevne. Det er også en forutsetning at en ikke samtidig mottar trygd som er ment å dekke livsoppholdet ditt.

      Er kravet oppfylt blir hele basis støtten, som i 2022/2023 er 11 717 kroner i måneden, gitt som stipend istedenfor lån.

      Lånekassen har også regler om rett til rente- og avdragsfrihet på studielånet. Innvilges uføretrygd kan også hele eller deler av studielånet bli slettet. Dere finner mer informasjon om reglene hos www.lanekassen.no

      Linker til nettsider:
      Lånekassen - inntekt og formue
      Lånekassen - betalingsutsetting og sletting av renter
      Lånekassen - sletting av gjeld for låntakere som får uføretrygd

      Sist oppdatert 2023

    • Folkehøyskole

      Folkehøgskole

      NAV kan gi støtte til opphold på folkehøgskole (folketrygdloven § 10-7). Stønad kan gis dersom oppholdet er nødvendig og hensiktsmessig for å bli mer selvhjulpen i dagliglivets gjøremål (folketrygdloven § 10-6). Det gis stønad til utgifter som overstiger de ordinære bo- og oppholdsutgiftene ved skolen. De ordinære bo- og oppholdsutgiftene må dekkes selv. NAV må få en spesifisert oversikt fra skolen over hvilke utgifter de mener skal dekkes av NAV. Av oversikten må det klart fremgå hvor stort beløp de ordinære bo- og oppholdsutgiftene utgjør, og hvor mye skolen har fått i støtte fra stat og fylke.

      Søknadsskjema heter NAV 10-07.18 – Søknad om stønad til tilpasningskurs. Det må vedlegges uttalelse eller vurdering fra kompetent fagperson som bekrefter nytten av opphold ved skolen.

      Sist oppdatert: 2024

    • PP- tjenesten

      PP-tjenesten

      Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er kommunen og fylkeskommunens sakkyndige organ og rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon.
      Den skal gi skoler råd og veiledning for å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, og bistå skoler for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov.
      De skal også gi individrettet støtte, sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gi skoler råd og veiledning om tilrettelegging for elever som har behov for det.

      Kommuner og fylkeskommuner henter inn råd fra PP-tjenesten blant annet i disse sakene:

      • individuelt tilrettelagt opplæring på skolen
      • for voksne med behov for grunnskoleopplæring
      • tidligere skolestart
      • utsatt skolestart
      • fritak fra opplæringsplikten
      • særskilt inntak til videregående skoler
      • utvidet opplæringstid i videregående opplæring

      PP-tjenesten utreder og gir råd og veiledning om barn, unge og voksne som har utfordringer som kan få konsekvenser for læring. Eksempler på utfordringer er

      •    språk- og talevansker
      •    generelle lærevansker eller fagvansker
      •    lese- og skrivevansker
      •    matematikkvansker
      •    nonverbale lærevansker
      •    konsentrasjonsvansker
      •    sosiale og emosjonelle vansker
      •    atferdsvansker
      •    syn- og hørselsvansker

      Hvem kan kontakte PP-tjenesten?
      Elever over 15 år, foreldre, skoler og andre instanser, for eksempel helsesøster, kan kontakte og søke råd hos PP-tjenesten.
      PP-tjenesten har taushetsplikt. Opplysninger om barnet eller ungdommen er unntatt offentlighet, og blir ikke gitt videre uten at foreldrene har godtatt det. Informasjon om eleven oppbevares i en egen journal eller mappe etter retningslinjer fra Datatilsynet.

      Sist oppdatert: 2024

    • Statped

      Statped

      Statped er en statlig spesialpedagogisk tjeneste for kommuner og fylkeskommuner og er en del av opplæringssektoren.
      Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis mulighet til å være aktive deltakere i opplæring, arbeid og samfunnsliv.
      Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder, deriblant ”sammensatte lærevansker”.

      Sammensatte lærevansker
      Når flere vansker opptrer samtidig, utgjør de en kompleks og sammensatt lærevanske. Det finnes en rekke ulike forhold som virker som barrierer for læring og utvikling. Det er ikke diagnosene, men først og fremst graden av funksjonsnedsettelse, kompleksiteten ved vanskebildet og manglende eller utilfredsstillende respons på spesialpedagogiske tiltak som kvalifiserer til bistand fra Statped.

      Felles for brukergruppene innenfor sammensatte lærevansker er at de krever mer omfattende tilrettelegging av undervisning og læringsmiljø for å oppnå riktig tilpasset opplæring.

      Tourettes syndrom er ikke en lærevanske og har ingenting med nedsatt intelligens å gjøre. Alvorlighetsgraden av diagnosen, grad av tilleggsvansker og kombinasjonen av vansker kan imidlertid føre til sammensatte lærevansker.

      Det er PP- tjenesten som kan søke om tjenester fra Statped.

      Oppdatert: 2024

    • Tilrettelegging av eksamen og prøver

      Tilrettelegging av eksamen og prøver

      Elever som har behov for det, kan kreve å få tilrettelagt eksamen og prøver gjennom året. Det er rektor som etter søknad avgjør hvilke tilretteleggingstiltak eleven kan få. Rektor kan be om en uttalelse fra en sakkyndig instans. Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver krever ikke vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Det kan også være nyttig om foreldre selv legger frem dokumentasjon som begrunner behovet for tilrettelegging.

      Eksempler på tilrettelegging:

      • Utvidet tid. Normalt inntil 1 time, avhengig av eksamensfaget.
      • Opplesing av eksamensoppgaven
      • Skrivehjelp
      • Skjermet eksamensplass
      • Bruk av PC til skriftlig eksamen
      • Endring av eksamensform – muntlig til skriftlig
      • Endring av eksamensform – skriftlig til muntlig
      • Endring av eksamensform – kombinert muntlig-skriftlig for muntlig/skriftlig


      Sist oppdatert: 2024

    • Hjemmeundervisning

      Hjemmeundervisning

      Elever som av ulike grunner ikke møter på skolen, kan ha rett til hjemmeundervisning. Dette kan for eksempel være aktuelt om eleven har skolevegring. Det skal gjøres en sakkyndig vurdering og vedtak om hjemmeundervisning anses som vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Utdanningsdirektoratet forutsetter at det i slike saker skal være rask saksbehandling og effektuering av vedtaket.

      For noen kan det være aktuelt å undervise barna selv. Det stilles imidlertid strenge og omfattende krav. Privat hjemmeundervisning er omfattet av de samme lovreglene og forskriftene om opplæringens formål og innhold, som opplæringen i offentlig grunnskole.

      Etter opplæringsloven § 22-5 har kommunen rett og plikt til å føre tilsyn med privat hjemmeundervisning. Dersom det er tvil om hjemmeundervisningen er tilfredsstillende, kan kommunen kalle barnet inn til særskilte prøver.

      Sist oppdatert: 2024

    • Klasseturer

      Klasseturer

      I grunn- og videregående skole gjelder gratisprinsippet i opplæringslovens § 2-5. Det betyr at skoleturer som skjer i regi av skolen skal være gratis. Må eleven ha særskilt tilrettelegging for å delta, skal skolen dekke utgiftene. Et eksempel på tilretteleggingsbehov er at eleven må ha med egen assistent. Mener skolen at en av foreldrene til eleven må være med, skal de dekke dennes utgifter. Må vedkommende foreldre ta fri fra arbeid, bør det også settes frem krav om dekning av tapt arbeidsfortjeneste.

      Dersom foreldrene mener de bør være med, men skolen mener det er tilstrekkelig med assistenten fra skolen, har ikke foreldrene krav på å få dekket noe.

      Turer som ikke skjer i regi av skolen, men for eksempel i regi av foreldrene til elevene, gir ikke rett til å få dekket utgifter til tilrettelegging.

      Sist oppdatert: 2024

    • Fravær

      Fravær

      I grunnskolen føres fravær fra 8. klasse. I videregående skole skal alt fravær føres opp på vitnemål eller kompetansebevis. Felles for grunn- og videregående skole er at fravær som skyldes funksjonsnedsettelse/kronisk sykdom, kan strykes med inntil 10 dager, regnet fra første fraværsdag. Hovedregelen er at fravær strykes fra dag 4 (forskrift til opplæringsloven § 9-53).

      For høyt fravær kan bety at det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter i videregående skole. Ved fravær på mer enn 10 % i et fag gis det ikke standpunktkarakter, men rektor kan etter søknad godkjenne fravær inntil 15% om det foreligger nok vurderingsgrunnlag (forskrift til opplæringsloven % 9-1 og 9-8). Det vil f.eks. være i tilfeller der det er dokumentert fravær på grunn av sykdom.

      Sist oppdatert: 2024

    • Dekning av reiseutgifter til skolen

      Dekning av reiseutgifter til skolen

      Elever som på grunn av sin funksjonsnedsettelse har behov for skyss, har rett til å få det uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolen (opplæringsloven § 4-1). Det er altså ikke noe krav om at det må være absolutt umulig å ta seg til skolen for egen maskin. Det er fylkeskommunen som skal dekke utgiftene både for grunn- og videregående skole.

      Noen kommuner/fylkeskommuner dekker utgiftene til foreldre som kjører barna til skolen, når de ikke kan benyttes offentlige transportmuligheter. Dette er ikke lovregulert og dermed ingen rettighet eller noe en kan kreve. En kan imidlertid sjekke om dette er en mulighet i den kommunen en bor.

      Sist oppdatert: 2024

    • SFO

      SFO (Skolefritidsordningen)

      Kommunen plikter å ha en skolefritidsordning (SFO) til barn med funksjonsnedsettelse fra 1-7 klasse. Det er presisert at barna skal gis gode utviklingsmuligheter gjennom SFO. Kommunen kan kreve egenbetaling (opplæringsloven § 4-5).

      Det finnes ingen egen tilretteleggingsbestemmelse når det gjelder SFO, men opplæringsloven presiserer at aktivitetene i SFO bl.a. skal være tilpasset funksjonsevnene til barna.
      Ut fra likhetsprinsippet må det tilrettelegges slik at alle har mulighet til å benytte SFO. Noe annet kan være brudd på diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

      Sist oppdatert: 2024

  • Arbeidsliv

    Arbeidsliv

    Det er store variasjoner når det gjelder hvorvidt Tourettes syndrom påvirker hverdag og arbeidsliv. Mange fungerer like godt som alle andre, mens noen kan ha behov for tilrettelegging i større eller mindre grad. En yrkeshemmet person er en person som på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale funksjonsnedsettelser har vansker med å få eller beholde passende arbeid. En person kan imidlertid ha nedsatt funksjonsevne uten å være yrkeshemmet i tilfeller der den aktuelle tilstanden har liten eller ingen betydning for utførelsen av arbeidsoppgaver. Arbeidsmiljøloven skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får nødvendig tilrettelegging av arbeidsplassen og ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling.

    Rett til bistand fra NAV
    Etter NAV-loven § 14a har alle som henvender seg til NAV og som trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. De som har behov for mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Vurderingen skal være skriftlig og skal omfatte brukerens mulighet til å komme i arbeid, hva slags arbeid som skal være målet, hvilket bistandsbehov foreligger og hvilken type bistand er aktuell for brukeren.
    NAV-veileder "Arbeidssøkere med Tourettes syndrom" - veiledning for støttespillere i NAV.

    Arbeidsrettede tiltak
    For å få arbeid er det viktig å ha en kompetanse som arbeidslivet etterspør, og at kompetansen, for eksempel utdanningen, er egnet til å skaffe et arbeid som er forenlig med funksjonsnedsettelsen. Arbeidsrettede tiltak skal bidra til å kvalifisere personer med nedsatt funksjonsevne til arbeidslivet.
    Reglene står i folketrygdlovens kapittel 11.

    Arbeidsrettede tiltak kan innvilges på to ulike grunnlag.
    Når inntektsevnen er vesentlig nedsatt. Med dette menes at funksjonsnedsettelsen gjør at man ikke klarer å oppnå en vanlig inntekt.
    Når muligheten til å velge yrke på grunn av funksjonsnedsettelsen er vesentlig redusert fordi den setter en rekke begrensninger for hvilke yrker som man vil kunne fungere i. Tiltakene skal bidra til at man på tross av disse begrensningene skal kunne komme i ordinært arbeid.

    Aktuelle tiltak vil i prinsippet være alle tiltak som er nødvendig, og hensiktsmessig, for å komme i arbeid. Det vil være tiltak som høyskole/universitet, datakurs, regnskapskurs, nettkurs, arbeidspraksis eller kombinasjon av skole og praksis.

    Det er NAV som treffer vedtak om arbeidsrettede tiltak. Det er viktig at den som skal gjennomføre arbeidsrettede tiltak selv er aktiv i prosessen. For eksempel ved å foreslå og argumentere for aktuelle tiltak.

    Når det gjelder tiltak og skole, er det en særregel for de under 26 år. For å få skolegang godkjent som arbeidsrettet tiltak mellom 19 og 26 år, må man være i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra annen ungdom. Med dette menes at man enten kommer til å bruke en del mer tid på å gjennomføre utdanningen enn hva som er vanlig og/eller at det er relativt usikkert om man etter ferdig utdanning vil kunne gå ut i fullt arbeid.

    Under tiltaket vil man få arbeidsavklaringspenger og stønad til å dekke utgifter knyttet til tiltaket.

    Du søker NAV om arbeidsrettede tiltak. De vil vurdere om du har behov for bistand og hva slags type bistand. Normal saksgang er at du først gjør en egenvurdering av dine arbeidsmuligheter. Du kan få bistand fra en veileder i NAV til dette. Deretter en samtale med veileder om forhold som påvirker dine arbeidsmuligheter. Har du behov for det kan NAV sammen med deg utarbeide en plan som beskriver hvilke tiltak du trenger for å komme i arbeid. For eksempel arbeidspraksis og utdanning.

    Det er viktig å være klar over at du har en lovfestet rett til å få vurdert hva som skal til for at du skal komme i arbeid. Du skal derfor ikke akseptere at NAV ikke vil gi deg en slik vurdering. Får du en vurdering og er uenig i den, kan du sende klage til ditt lokale NAV kontor.

    NAV Arbeidsrådgivning (ARK)
    NAV Arbeidsrådgivning (ARK) er et ressurs- og kompetansesenter (spesialenhet) som skal finnes i hvert fylke.

    ARK skal yte individuell bistand til personer med komplekst og utvidet veiledningsbehov. ARK skal bistå NAV kontorene med å gi individuell bistand til brukere i form av kartlegging, utredning, veiledning og endringsarbeid.

    Henvisning til ARK skjer via det lokale NAV kontor. NAV kontoret skal vurdere om de selv kan gi tilbud til en person eller om de trenger bistand fra ARK. Tjenestene fra NAV Arbeidsrådgivning skal bidra til en videre avklaring av arbeidsmuligheter og lette overgangen til arbeidslivet for brukere med helsemessige og sammensatte utfordringer.

    Målet med denne bistanden er å bidra til økt arbeidsdeltakelse, aktivitet og brukermedvirkning. Synliggjøring av personens ressurser, personlige forutsetninger, interesser og motivasjon skal bidra til dette. Målet for ARK sitt veiledningstilbud er at personen får økt tro og håp om mestring av sin situasjon knyttet til arbeid.

    ARK har en veiledende og/eller rådgivende rolle både ovenfor personen og NAV kontor, men har ikke beslutningsmyndighet. Etter endt bistand fra ARK skal personen og dens veileder på NAV kontoret få utdypende informasjon, synliggjort den enkeltes ressurser og avklart muligheter for arbeidsdeltakelse. I tillegg eventuell informasjon om hva som ytterligere må utredes/tilrettelegges før man kan legge en plan for tilbakeføring til arbeid.

    Et overordnet mål er at personen skal få et aktivt forhold til sin egen sak, og hva som er gode valg med tanke på ressurser, arbeid og helse.

    Aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven

    Om innhenting av helseopplysninger i forbindelse med søknad om arbeid.
    Arbeidsgiver kan ikke kreve andre helseopplysninger enn de som er nødvendige, for å kunne vurdere om arbeidstaker kan utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen (§ 9-3). Arbeidsgiver har heller ikke lov til å innhente opplysningene på andre måter, for eksempel ved å be om dem av tidligere arbeidsgiver.

    Det er ikke lov til å be tidligere arbeidsgiver om opplysninger om sykefravær. Dette betyr at dersom arbeidsgiver ber om helseopplysninger ved ansettelse, må arbeidsgiver kunne gi en begrunnelse for hvorfor disse opplysningene er nødvendige for å kunne vurdere om arbeidstaker er egnet for stillingen. Det er heller ikke tillatt for arbeidsgiver å innhente opplysninger basert på et samtykke fra arbeidstaker. Det betyr at et samtykke fra arbeidstaker om at arbeidsgiver kan innhente helseopplysninger som er omfattet av forbudet, ikke opphever forbudet.

    Det arbeidsgiver kan spørre om er om arbeidstaker klarer de fysiske arbeidsoppgaver som stillingen innebærer. Spørsmål som kan klarlegge om arbeidstaker vil kunne tilpasse seg det aktuelle arbeidsmiljøet, og om arbeidstaker har helseproblemer som vil være uforenlig med den aktuelle stillingen. Innebærer for eksempel stillingen en del tunge løft, kan det være lov å spørre om arbeidssøker har ryggproblemer.

    Dersom arbeidstaker har en diagnose, men mener at denne ikke har noen betydning for den aktuelle stillingen, vil det være legitimt å svare som om det ikke foreligger noen diagnose. Personlighetstester og helsekrav i forbindelse med nødvendige sertifikater vil være tillatt.

    Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 kan arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, ha rett til å få redusert arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

    Rett til individuell tilrettelegging i arbeidslivet
    Arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling, samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
    Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å bygge ned arbeidstakerens barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
    Formålet med vernet er å sikre at en ikke blir utsatt for en usaklig og ubegrunnet forskjellsbehandling, på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel at man ikke får en jobb, selv om funksjonsnedsettelsen ikke er til hinder for utføre arbeidet. Dersom en arbeidsgiver begrunner det å ikke ansette en søker med at stillingen eller arbeidet er av en slik art at det ikke mulig å tilrettelegge for søkeren, må det også faktisk være praktisk og økonomisk umulig å tilrettelegge stillingen. Ellers vil det foreligge et brudd på tilretteleggingsplikten.

    Forbudet mot å forskjellsbehandle gjelder ved utlysning av stilling, ved selve ansettelsen, ved omplassering og forfremmelse.

  • Helse- og omsorgstjenester

    • Kommunale helse- og omsorgstjenester

      Kommunale helse- og omsorgstjenester

      Helse og omsorgstjenesteloven fastsetter hvilke tjenester kommunen skal tilby. Dette er ikke en individuell rettighetslov.
      Kommunen skal yte tjenester som fastlegeordning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent (BPA), hjemmehjelp og hjemmesykepleie. De skal også hjelpe til med bolig og økonomisk sosialhjelp. Dette er tjenester som er lett tilgjengelige for kommunens innbyggere. Tjenester som kommunen har ansvar for kalles ofte for 1. linjetjenesten.

      I helse- og omsorgstjenesteloven ligger også en rekke ordninger som skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende skal få en enklere hverdag. Dette er ordninger som avlastning, støttekontakt og omsorgsstønad.

      Oppdatert: 2023

      • Avlastning

        Avlastning

        Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning gis ut fra ulike behov og kan organiseres på ulike måter. Avlastning kan gis som noen timer enkelte dager eller som et lengre døgnbasert avlastningstiltak, og skal i størst mulig grad organiseres etter familiens ønsker. Avlastningen skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Avlastningen skal gi de pårørende nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastning er gratis. Utgifter til ledsager, transport, mat og liknende skal dekkes av kommunen.

        Oppdatert: 2023

      • Støttekontakt

        Støttekontakt

        Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe et annet menneske, slik at han eller hun kan ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. Les mer om ordningen hos Helsenorge her.

        Oppdatert: 2023

      • Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

        Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

        For en person med sterk funksjonsnedsettelse som har behov for bistand i dagliglivet, i og utenfor hjemmet, kan brukerstyrt personlig assistent (BPA) være en aktuell ordning. Formålet med BPA er å bidra til en aktiv og meningsfylt tilværelse i samvær med andre. BPA vil ofte kunne erstatte ordninger som støttekontakt og hjemmehjelp. Utgangspunktet for å få BPA er at dette fremstår som en hensiktsmessig løsning for å sikre en mer selvstendig tilværelse. Det er ønskelig at brukeren selv kan ta et arbeidslederansvar, men dette er ikke et absolutt krav. Det er brukeren, eventuelt pårørende/verge som i stor grad velger hva man vil bruke assistenten til. Kommunen vil tildele midler til et visst antall timer. Er behovet for BPA minst 32 timer i uken, kan ikke kommunen nekte å innvilge BPA. Er behovet minst 25 timer i uken, kan kommunen kun nekte dersom dette blir uforholdsmessig kostbart sammenlignet med andre tjenester. Selve organiseringen av BPA vil variere fra kommune til kommune. 

        Oppdatert: 2023

    • Spesialisthelsetjenester

      Spesialisthelsetjenester

      Tjenester som fylkeskommunen og staten har ansvar for kalles ofte 2. linjetjenesten.

      Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner og privatpraktiserende spesialister. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og DPS (Distriktspsykiatriske sentre) er en del av spesialisthelsetjenesten.

      Fritt behandlingsvalg
      Når du henvises til spesialisthelsetjenesten, har du rett til å velge hvor du vil ha undersøkelse eller behandling. Dette betyr at du som pasient vil få flere valgmuligheter når du skal til behandling i spesialisthelsetjenesten.

      Rett til å få en ny vurdering
      Hvis du har et helseproblem og er misfornøyd med den vurderingen fastlegen din har gjort, kan du kontakte en annen fastlege og be om en ny vurdering av problemet. Når den andre fastlegen har gjort sin vurdering, skal legen sende kopi av journalnotat til din fastlege. For en ny vurdering betaler du vanlig egenandel.

      Dersom du har fått din tilstand vurdert av spesialisthelsetjenesten, kan du ha rett til å få en ny vurdering av en annen legespesialist. Dette kan være aktuelt dersom du er usikker på om diagnosen er riktig, eller hvis du er uenig i det planlagte behandlingsopplegget. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.

      Du behøver ikke å oppgi noen grunn for hvorfor du vil ha en fornyet vurdering. Dersom du har fått tilstanden din vurdert av spesialisthelsetjenesten, må du få en henvisning til ny spesialist fra fastlegen din. Imidlertid kan fastlegen din la være å henvise deg til ny spesialist dersom legen mener at hun/han har en saklig grunn for dette. Dersom du er usikker på om denne grunnen er gyldig, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet eller Helsetilsynet.

      Oppdatert: 2023

  • Koordinering av ulike tjenester

    Koordingering av ulike tjenester

    Personer med en TS kan ha behov for ulike tjenester fra flere hjelpeinstanser samtidig. Da er det særlig viktig å sikre god samordning, koordinering og samarbeid mellom offentlige tjenester. Individuell plan og koordinator er en pasientrettighet. En individuell plan skal beskrive behovene for offentlig bistand og hvordan behovene kan dekkes. Koordinator skal kartlegge behovet, sikre nødvendig samordning av tjenestetilbudet og utarbeidelse og oppfølging av en eventuell individuell plan. Brukeren eller pårørende skal aktivt involveres i arbeidet, og planen skal ta utgangspunkt i brukerens og pårørendes individuelle behov, ønsker og mål. Koordinator skal tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan.

    Individuell plan
    Hvis man selv, eller et barn har behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet, kan man ha rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP). Det er kommunens ansvar å koordinere og utarbeide IP.

    En individuell plan skal kartlegge behovene for offentlig bistand når man har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Planen skal fortelle hvilke tjenester man har behov for, og hvordan behovene kan dekkes. Planen skal sikre en god samordning, koordinering og samarbeid mellom deg og de offentlige etatene. Alle relevante tjenester skal kunne omfattes av planen, uavhengig om det er staten, fylkeskommunen eller kommunen som har ansvaret for tjenesten.

    Brukeren eller pårørende skal aktivt involveres i arbeidet med planen, og planen skal ta utgangspunkt i brukerens og pårørendes individuelle behov, ønsker og mål. Dette er viktig fordi brukeren og pårørende kan mye om den aktuelle tilstanden, og om hva man trenger hjelp til. Det er forutsatt at tjenesteapparatet legger forholdene til rette slik at retten til deltagelse blir reell. For eksempel ved at møter legges til tidspunkter hvor bruker, pårørende og eventuelle personer man ellers ønsker å ha med, har mulighet til å møte. I møtene skal bruker og pårørende aktivt bli tatt med i diskusjonene. Hvis bruker eller pårørende ikke kan delta i møtet, skal de bli informert om hva som ble diskutert, og eventuelt vedtatt. Hvis man ikke føler seg sterk nok til å delta aktivt i arbeidet med planen, skal arbeidet tilpasses slik at man kan delta når man føler at man er i stand til det. Bruker eller pårørende kan når som helst også la en annen ivareta ens interesser, for eksempel ved at en slektning eller venn i stedet deltar på møtene.

    Planen fastsetter kun hvilke tjenester det synes at man vil ha behov for. Planen gir i seg selv ingen rett til tjenestene. Fremgår det av planen at det vil være hensiktsmessig arbeidsavklaring og bistand fra NAV, er det NAV som må ta stilling til om man faktisk oppfyller vilkårene for dette.

    Les mer om individuell plan her...

    Oppdatert: 2023

  • Fritid

    • Ledsagerbevis

      Ledsagerbevis er en ordning det er opp til den enkelte kommune om de skal tilby. Ledsagerbevis gir ledsageren fri eller rabattert adgang til kultur- og fritidsarrangementer og en del offentlige transportmidler. Beviset gis til de som må ha med ledsager når de skal reise med offentlige transportmidler eller for eksempel skal på et idrettsarrangement. Det er viktig å være klar over at det er opp til den enkelte arrangør eller virksomhet å bestemme om ledsagerbevis skal gjelde. Kommunen vil ha informasjon om hvor i kommunen beviset gjelder. Beviset kan for øvrig brukes alle steder i landet som aksepterer beviset. Det er kommunen som utsteder ledsagerbevis.

      Oppdatert: 2023

    • Støttekontakt

      Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe et annet menneske, slik at han eller hun kan ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. Kommunene organiserer sin støttekontakttjeneste på ulike måter, og noen kaller det fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. Tjenesten kan gis individuelt eller i grupper. Det er ingen hindringer for at noen en kjenner og har tillit til, kan være støttekontakt. Den enkelte dekker egne utgifter ved fritidsaktivitetene, mens kommunen dekker støttekontaktens utgifter ved aktivitetene. Isolasjon kan være et problem for noen med Tourettes syndrom. Tilleggsvansker som angst og OCD kan også spille en rolle når det gjelder fritidsaktiviteter. Det kan være vanskelig å dra alene til organiserte aktiviteter, og en del vil trenge følge/ støtte lengre enn andre barn. Andre trenger hjelp til å gjennomføre selv aktiviteten. Støttekontakt er en viktig ordning som kan bidra til å redusere sosial isolasjon og være en viktig avlastning for foreldre. Noen voksne med TS kan også ha nytte av støttekontakt for å bryte sosial isolasjon.

      Les mer...

      Oppdatert: 2023

       

      Fritid med bistand
      Fritid med Bistand (FmB) er en metode for hvordan en systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess på kultur- og fritidsarenaen. 
      FmB er et tiltak der en deltaker og en tilrettelegger sammen med en saksbehandler i løpet av en begrenset periode arbeider for at deltakeren etter hvert kan stå på egne ben i en fritidsaktivitet deltakeren selv har valgt. 

      Les mer...

      Les mer her:
      Fritid for alle
      Fritid med mening

      Oppdatert: 2020

    • /share/mime/48/pdf.png Meningsfylt fritid - informasjonshefte om støttekontakttjenesten (Helsedirektoratet)
      (meningsfylt-fritid-informasjon-om-stottekontakttjenesten-is-0332-3-.pdf, 640kB)

  • Forsikring

    Forsikring

    Det finnes ulike typer forsikringer som er knyttet til helse. Mange forsikringer har imidlertid reservasjoner knyttet til diagnoser som Tourettes syndrom og ADHD. Det er derfor viktig å sette seg grundig inn i vilkårene i forsikringen. Etter at diagnosen er stilt, vil det være for eksempel være vanskelig å få tegnet uføreforsikring som omfatter Tourettes syndrom eller andre diagnoser. Det er mulig å tegne både barneforsikring fram til barnet er 18 år, og personforsikring fra man er fylt 18 år. Begge typene forsikring kan dekke tilfeller som fysiske skader ved ulykke, erstatning ved alvorlig sykdom og død, og utbetaling ved uførhet.

    Det er viktig å vurdere nøye dersom en vurderer skifte av forsikringsselskap.

    Oppdatert: 2023

    Tegning av forsikring

    Krav om helseopplysninger

    For å tegne en barne- eller personforsikring må det fylles ut en egenerklæring for helseopplysninger, som vurderes av forsikringsselskapet. Her må man fylle ut opplysninger om høyde, vekt, tidligere skader/sykdommer, og eventuelle diagnoser. Ut fra opplysningene vurderer forsikringsselskapet om de vil tilby forsikringen med eller uten reservasjoner, eller avslå søknaden helt. Selskapene pleier også å be om en fullmakt til å kunne innhente opplysninger fra f.eks. fastlege og annet helsepersonell. Personene som vurderer søknadene er i hovedsak utdannet innen helsefag, og har også rådgivende leger som de kan konsultere der helsevurderer er usikker på hvilket utfall en søknad burde få. På dekningen for uførhet kan TS påvirke helsevurderingen, men på dekningene for alvorlig sykdom og død har ikke TS betydning.

    Reservasjoner
    Tourettes syndrom er en diagnose selskapene vil vurdere spesielt. Felles for alle selskapene er at de gjennomfører en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle på hvilken dekning de vil tilby. For barn vil de fleste selskapene sette en reservasjon for «TS med følger». Hovedregelen er at voksne med TS får reservasjonen «TS med følger» på uføreforsikring. For å unngå problematikken med reservasjoner, anbefales det å tegne barneforsikring så tidlig som mulig. Det er mulig å tegne barneforsikring fra barnet er tre måneder gammelt. Flere selskaper har en ordning som gjør om barneforsikringen til en personforsikring for voksne når barnet fyller 26 år. Fordelen med dette er at personen ikke må fylle ut en ny helseerklæring, men siden forsikringsselskapet da tar en risiko ved at barnet kan ha pådratt seg tilstander fram til fylte 26 år, prises ofte disse overgnagsordningene høyere enn en ordinær personforsikring for voknse. Det kan derfor være lurt å søke på en ordinær personforsikring, men beholde den tidligere barneforsikringen om en ny personforsikring får reservasjoner.

    Bytte av forsikringsselskap
    Det er viktig å vurdere nøye dersom en vurderer skifte av forsikringsselskap.
    Ved bytte av forsikringsselskap må man fylle ut ny helseerklæring. Rådet er å ikke si opp den løpende barneforsikringen, før det nye selskapet har vurdert helseskjemaet ferdig. Da har man mulighet til å beholde den man tegnet tidligere, som er særlig viktig om det nye selskapet setter reservasjoner den gamle forsikringen ikke har.

    Mulighet til å be om ny vurdering
    De som får reservasjon i forsikringen sin, har mulighet til å be om ny vurdering. Siden selskapene ønsker en observasjonstid mellom vurderingene, er det vanlig at ny vurdering først kan gjøres ett år etter at forsikringen ble tegnet, eller ett år den forrige vurderingen. Har tilstanden forbedret seg i denne perioden, kan det være mulig å få fjernet en eller flere reservasjoner. Har tilstanden forverret seg, eller selskapet finner noe annet de vil reservere seg for ved ny vurdering, kan du som kunde velge å fortsette med den vurderingen som alt gjelder, slik at man sitter med det beste alternativet.

    Flere selskaper har en ordning der perioden man har forsikringen fra den er bestilt, til helsevurderingen er ferdig, ikke koster noe om man velger å avslutte forsikringen med en gang pga. reservasjoner. Dermed koster det ikke noe å ha flere søknader ute samtidig, den eller de forsikringene man ikke vil ha kan man be avsluttet tilbake til bestillingsdato.

    Råd og tips:

    • Tegn barneforsikring så tidlig som mulig for å unngå reservasjoner.
    • Undersøk dekningene, og gjerne i flere selskaper
    • Sjekk om forsikringen har automatisk overføring til ordinær personforsikring når barnet fyller 26 år.
    • Dersom det allerede foreligger en diagnose og det ikke er tegnet barne/ personforsikring, bør man forespørre flere selskaper med tanke på hvilke reservasjoner som gjelder.
    • Dersom en har reservasjoner i gjeldende forsikring knyttet Tourettes syndrom eller andre diagnoser, bør en vurdere å be om ny vurdering.
    • Ikke si opp den løpende barneforsikringen, før det nye selskapet har vurdert ferdig.

    Sist oppdatert 2023

    Mulige utbetalinger i forsikring

    Mulige utbetalinger fra forsikringsdekninger.

    Mange foresatte har forsikret barna sine før en diagnose er stilt, og disse barna har dekning for alle typer tilfeller i gjeldende forsikringsvilkår.

    Barneforsikringene i seg selv inneholder mange forskjellige dekninger, og noen av disse kan utløse erstatning basert på en TS-diagnose, men ikke for diagnosen i seg selv. Her kommer en gjennomgang av typiske dekninger i en barneforsikring, og i hvilke tilfeller disse kan være aktuelle å benytte seg av. I tillegg kommer noen eksempler der det kan være mulig å få utbetaling fra andre forsikringer.

    DEKNING

    FORKLARING

    MULIGHET FOR UTBETALING

    Helsetelefon

    Her kan man ringe og prate med helsepersonell om spørsmål og utfordringer.

    Tjenesten er ikke noe som utbetales, og kan brukes til «alt» av spørsmål om helse.

    Dagpenger ved sykdom

    Ved innleggelse på sykehus kan foresatte få erstatning for tapt arbeidsinntekt, om de må være hos barnet over lengre tid.

    Normalt kan man få utbetaling om innleggelsen varer i ca. 14 dager, noen dekker også om barnet må være hjemme.

    Beløpet varierer, men ligger vanligvis på mellom 0,5 til 1% av G (ca. 600 til 1.200 kr.) per dag, i inntil 1 år.

    Beløpet er i mange tilfeller ikke høyt nok til å dekke tapt arbeidsinntekt fult ut.

    Behandlingsutgifter ved ulykke

    Ved ulykkesskader som krever undersøkelse/behandling, inkl. tannskader

    Ved skade vil forsikringsselskapet dekket utgiftene til behandling, minus en liten egenandel. Dekningen gjelder kun på «plutselige skader», ikke f.eks. slitasjeskader pga. tics.

    Erstatning ved varig skade

    Barnet får varige skader etter ulykke, og skadene gir nedsatt funksjonsevne.

    Utbetalingen er avhengig av alvorlighetsgraden, og gjelder der en ulykke er årsak til at kroppen får en nedsatt fysisk funksjon.

    AV1 Skolerobot

    Ved langvarig skolefravær kan det settes opp en robot på skolepulten, der barnet hjemmefra kan følge og delta i undervisningen digitalt.

    Utbetaler ikke noe, men selskapet påtar seg kostnaden ved oppsett og leie av AV1-skolerobot. Få selskaper dekker dette.

    Utvidet hjelpestønad

    Ved innvilgelse av hjelpestønad via NAV, utbetaler forsikringsselskapet ett årlig beløp i inntil fem år i tillegg til NAV.

    Utbetalingen avhenger av hvilken sats NAV innvilger. Om NAV øker satsen etter ny søknad, vil forsikringsselskapet også øke sin utbetaling, men dette skjer ikke automatisk, foresatte selv må gi beskjed til forsikringsselskapet.

    Uføreforsikring

    I de tilfellene der NAV innvilger søknad om uføretrygd før fylte 26 år.

    Ved tilkjent uføregrad kan det utbetales erstatning fra forsikringsselskapet. Utbetalingen vil normalt være gradert etter uføregrad. Erstatningen kan være engangsbeløp og/eller månedlig utbetaling, avhengig av hva forsikringen dekker.

    Det er noen forskjeller på hvor tidlig selskapene utbetaler erstatningen, sjekk vilkårene der du vil tegne forsikring.

    Psykologhjelp

    Ved tilfeller der det kan være behov for bistand fra psykolog

    Ingen utbetaling, men en del selskaper har tilgang på ett visst antall gratis konsultasjoner hos psykolog. Hensikten er normalt sett å hjelpe barnet til å takle utfordringene sine, og barn med TS kan oppleve at det er vanskelig.

    Behandlingsforsikring,

    Helseforsikring (begge navn benyttes av selskapene)

    I flere barneforsikringer er det mulighet for å legge til en dekning som sikrer behandling i det private helsevesenet.

    Ingen direkte utbetaling, men nødvendig konsultasjon, behandling, oppfølging osv. ved fysisk og psykisk skade/sykdom. dekkes av selskapet.

    Noen selskaper krever at for å f.eks. få dekket psykologi, må det først foreligge en henvisning til psykolog fra fastlegen. Her må man sjekke vilkårene før man tegner forsikring.

     

    MULIG ANDRE UTBETALINGER:
    Ved siden av utbetalinger på barneforsikring, kan det også skje andre skader som er mer eller mindre forårsaket av TS- diagnosen. Flere foresatte opplever at barna for eksempel i et raseriutbrudd kan ødelegge ting, og her vil det i noen tilfeller være mulig å få erstatning fra andre typer forsikringer. Her følger noen eksempler og muligheter. 

    Her må man være oppmerksom på at bruker man forsikringen ofte, kan det føre til økt pris på forsikringen pga. skadehistorikk. Ofte vil gjerne si flere skader innen samme forsikringsår. Vurder derfor om skaden er stor nok til at det er greit å melde skaden for å få erstatning, eller om det er mer viktig å beholde prisen man betaler lavest mulig.

    DEKNING

    FORKLARING

    MULIGHET FOR UTBETALING

    Ansvarsforsikring

    Denne type dekning er inkludert i alle reise, hus- og innboforsikringer, og gjelder tilfeller der den forsikrede har påført noen andre skade, enten på ting eller personer. MERK: gjelder ikke ting man har fått låne av andre

     

    NB: Reiseforsikring må dekke familie for at ansvarsdekningen kan benyttes av barn

    Om barnet gjør noen form for skade/hærverk på andres eiendom, kan denne dekningen utbetale for å dekke kostnadene på det som ble ødelagt.

    Det samme om barnet påfører skade på en annen person.

    Det trekkes en liten egenandel, og mulig utbetalingsbeløp er i millionklassen.

    Rettshjelp

    Denne type dekning er inkludert i alle hus- og innboforsikringer, og gjelder der det blir rettslig tvist i f.eks. erstatningssaker

    Om den skadelidende part går til rettslige steg mot barnet/foresatte, kan denne dekningen gi refusjon på deler av beløpet til advokat.

    Erstatningssaker kan være ting som at barnet har kastet stein på en parkert bil, sparket en sykkel i fellesarealer, ødelagt ting i andres bod osv.

    Uhell

    Denne dekningen ligger i en del innboforsikringer, om man har valgt en utvidet dekning (heter gjerne slikt som Pluss, Super, Ekstra osv).

    Uhell er definert som «plutselige og utforutsette skader som oppstår på eiendeler».

    I tilfeller der barn ødelegger noe av verdi, kan man med en god innboforsikring kunne få erstatning.

    Skadeverk

    Dette er dekket via bygningsforsikring, og gjelder skadeverk påført bygningen. Normalt sett anses skadeverk som noe som er påført i forbindelse med innbrudd, men kan også være definert som rent hærverk.

    Noen selskaper har tydelig beskrevet unntak ved skadeverk utført av husstandsmedlem.

    Her må man undersøke med selskapet om en i husstanden utfører skader på bygget (dette inkluderer dører og vinduer).

    Ordinær egenandel gjelder.

    Plutselige skadetilfeller

    Dette er skader som ikke kommer av brann, vann, tyveri og skadeverk, og er dekket av bygningsforsikring.

    Denne dekningen er nok mer aktuell å benytte enn dekningen for skadeverk.

    Verdigjenstandforsikring

    Dette er en type forsikring som tegnes direkte på en bestemt gjenstand, og da gjelder de aller fleste former for skade, i tillegg til at å miste gjenstanden også gir rett til erstatning.

    Selskapene har en nedre grense på for lav verdi man kan forsikre.

    Gir mulighet for erstatning ved uhell som påfører gjenstanden skade, eller om den mistes.

    Ofte lav egenandel.

    Sist opdatert 2023

  • Lover / forskrifter

  • Annet

    Konfirmasjon - muligheter for tilrettelagt undervisning

    Nidaros Bispedømme har utarbeidet en veileder for tilrettelagt konfirmantundervisning for unge med funksjonsnedsettelser. Med dette innspillet ønsker man å gi informasjon og veiledning til dere som har og kommer til å få konfirmanter med spesielle behov. Uttrykket ”spesielle behov”, betegner de behov som krever en særskilt tilrettelegging så vel sosialt som pedagogisk, og som krever ekstra ressurser enten på personalsiden eller på materiellsiden. Tilpasset konfirmanttid – en rett.

    Oppdatert: 2023

    /share/mime/48/pdf.png Konfirmasjon - rettigheter for tilrettelagt undervisning
    (veileder-fra-nidaros-bispedommerad.pdf, 314kB)

Informasjonsmateriell om Tourettes syndrom

Denne siden benytter cookies

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av inforsjonskapsler.

Kontakt oss

Frankendalsveien 97
3274 Larvik

Vi er flere steder

Finn ditt fylkeslag
Webløsningen er levert av Tenk Kommunikasjon og Imaker AS