Det er vanlig at ticsene er på sitt mest intense i ungdomsårene (10- 14 års alder). De fleste er mindre plaget av sine tics når de blir voksne, og noen blir helt symptomfrie.
Det er ikke klarlagt hvilke faktorer som bestemmer om tics vedvarer, reduseres eller forsvinner mot voksen alder. Sammenheng mellom grad og hyppighet av tics i barne- og ungdomsårene, og hvordan dette blir som voksen er også uklar. Større alvorlighetsgrad av tics og dårlig finmotorikk i barndom er i noen studier forbundet med alvorligere tics som voksen.
Over en tredjedel av barn med TS blir helt symptomfrie som voksne, og et mindretall har alvorlige tics inn i voksen alder. Hos noen forblir symptomene uforandret, og i sjeldne tilfeller verre med årene. Imidlertid vedvarer ofte komorbide tilstander som OCD, ADHD, angst og depresjon. Forekomst og alvorlighetsgrad av komorbide tilstander har avgjørende betydning for voksenlivet. Mens barn synes å plages mest av effekten av ADHD og tvangslidelse, synes voksne å plages mer av angst og stemningslidelser. Hos de med mer alvorlige former for Tourette syndrom og/eller alvorlige komorbide problemer, kan Tourette syndrom stå i veien for utfoldelse i skole, arbeid og fritid.
Hva gjelder tics kan vokale tics, spesielt koprolali, tiltrekke seg negative konsekvenser som stigmatisering og sosial forlegenhet. Dette kan medføre sosial tilbaketrekning og få betydning for sosialt liv og livskvalitet. Tics som ikke kan kontrolleres i offentligheten, kan i noen tilfeller også ha innvirkning på muligheten til å finne en jobb. Selv når tics er under god kontroll kan det ha en innvirkning på arbeidsmulighetene.
En utfordring for ungdom med TS kan være å utvikle forståelse for sin egen situasjon og et positivt selvbilde. De erfaringer som en har fått fra barndommen og i ungdomstiden, støtten fra familie og venner, og evnen til å løse utfordringene, danner grunnlag for å skape et godt og realistisk selvbilde. Muligheten til åpent å kunne akseptere sin egen situasjon, snakke om TS med venner og arbeidskolleger, er et godt tegn.
Mange ungdommer med TS er redd for at de ikke vil kunne innlede et kjærlighetsforhold som følge av symptomene. De fleste vil finne en kjæreste og forme gode og nære vennskap. Voksne har ofte en frykt for at tilstanden skal videreføres til sine egne barn. Når det gjelder spørsmål om muligheter til å få barn, er det nødvendig med informasjon knyttet til de genetiske sidene ved TS.
Personlig vennskap, som kan være vanskelig i ungdomstiden, ser ut til å bli mindre vanskelig i voksen alder.
Ukontrollerte raserianfall bedrer seg heldigvis over tid, selv om atferden ikke alltid blir helt borte.
Mange voksne har funnet metoder for å dempe eller redusere hyppigheten av utbruddene. Men for dem som fortsatt strever med irritabilitet og raseri i voksen alder, kan dette skape store vansker.
En kan risikere at dette fører til samlivsproblemer, problemer med kollegaer på jobben og så videre.
Selv om de fleste opplever TS som belastende i en eller annen grad, lærer mange å takle symptomene og andre menneskers respons på dem i voksen alder. Når det gjelder hendelser relatert til det sosiale liv, erfarer mange flere negative enn positive hendelser, og de opplever ofte økt stress og utfordringer når det gjelder skole og utdanning. Det sosiale samspillet og møtet med nye mennesker kan for noen være vanskelig.
Langtidsutsiktene for de fleste med Tourettes syndrom synes å være gode. Selv om de fleste med TS helst ville vært den foruten, lever de fleste et godt liv med TS. En skal allikevel aldri undervurdere situasjonen for de som fortsetter å streve i voksne alder.