Barnehage / skole | Tourettes syndrom

Hjem / Tourettes syndrom / Barnehage / skole

Elever med Tourettes syndrom har normalt gode evner, og det er ikke dokumentert grunnlag for å si at TS i utgangspunktet medfører lærevansker. Mildere grad av TS gir som regel ikke behov for spesielle tiltak, utover forståelse for at det i perioder kan være vanskelig å ha tics. Spesifikke lærevansker forekommer likevel forholdsvis hyppig hos elever med TS, oftest sammen med andre tilleggsvansker som for eksempel ADHD.

Tics kan skape utfordringer knyttet til skoleprestasjoner. Tics med hodet kan for eksempel gjøre det vanskelig å fokusere på læreren eller det en skal lese. Tics i øvre kroppsdeler, og særlig i arm/ hånd, vil naturlig nok kunne gi problemer knyttet til å skrive/ tegne osv. Tics i seg selv kan derfor påvirke konsentrasjonsevne, håndskrift og utholdenhet. Mange oppgaver kan dermed bli mer utfordrende for disse elevene.

Vokale tics som forstyrrer de andre i klassen kan være plagsomt, både for eleven som har tics og for resten av klassen. Dette kan medføre undertrykking av tics. For mange er det energikrevende å undertrykke tics, noe som kan gå ut over evnen til konsentrasjon.

Søvnvansker og andre komorbide tilstander som ADHD, OCD og angst vil også kunne påvirke skoleprestasjoner.

For elever / studenter
Statped skolelydbok. Statped skolelydbok er for elever som av ulike grunner strever med å lese. Bøkene er tilrettelagte lærebøker som elever selv kan låne, tilbudet er gratis.
Les mer om skolelydbok-ordningen her...

Ekstra stipend og lån. Ekstra studiestøtte fra Lånekassen. Lånekassen har egne ordninger for deg som er funksjonshemmet eller har nedsatt funksjonsevne. Ordningene gjelder for høyere og annen utdanning (ikke vanlig videregående opplæring). Les mer her...
Lærevansker ved Tourettes syndrom
Spesifikke lærevansker forekommer forholdsvis hyppig hos elever med TS, oftest sammen med andre tilleggsvansker som for eksempel ADHD.
Lærevansker kan forekomme på flere områder, som lesing, skriving, matematikk og språk. Selv om en kan se en sammenheng mellom tics og dårlige skoleprestasjoner, forekommer lærevanskene oftest sammen med andre tilleggsvansker som for eksempel ADHD.
Spesifikke lærevansker er vansker som ikke kan forklares med en generell forsinkelse i utviklingen. Da snakker vi om generelle lærevansker. Spesifikke lærevansker handler om å ha problemer innenfor ett eller noen områder, mens man ikke møter vansker på andre felt.
Eksempler på spesifikke lærevansker er dysleksi og dyskalkuli. Dysleksi er problemer med lesing og rettskriving, men dyskalkuli handler om spesifikke problemer med matematikk og tallbehandling. Manglende begrepsforståelse er også knyttet til matematikkvansker.
Det er store individuelle forskjeller i behov for tilrettelegging for barn og unge med TS.
En del opplever så store vansker at de vil ha behov for periodevis eller varig ekstra tilrettelegging og eventuelt spesialundervisning.
Noen barn og unge med Tourettes syndrom kan fremstå som rigid i sin atferd og sitt tankemønster. Denne rigiditeten kan være knyttet opp til både tics og til tvang. Dette kan gi utfordringer både i forhold til skolefaglig og sosial fungering, der de fremstår som lite fleksible i en del situasjoner.

Søvnvansker og andre komorbide tilstander som ADHD, OCD og angst vil også kunne påvirke skoleprestasjoner.
Dersom barn med TS strever på skolen må en ikke automatisk anta at vanskene skyldes symptomene TS i seg selv. Det er svært viktig at elever med oppmerksomhetsvansker utredes for ADHD. Gode evner kan hos noen skjule ADHD- symptomer, fordi elevene klarer å holde symptomene i sjakk en viss tid. Når de faglige kravene blir høyere utover ungdomsskolealder kan vanskene komme til syne.
Det er videre viktig at elever med TS, både med og uten ADHD, kartlegges grundig for spesifikke lærevansker/ faglige vansker dersom de viser tegn som kan tyde på dette.
Tilrettelegging i barnehagen
- Tourettes syndrom i småbarnsalder
  Tics viser seg vanligvis i tidlig skolealder, med gjennomsnittlig debut rundt 5- 6 års alder, men kan oppstå tidligere, helt ned i 1- 2 års alder (1). Spedbarn har liten kontroll på kroppen sin. De kan ha rykninger i kroppen, ukontrollerte øyebevegelser, grimaser og «kaste» på armer og bein osv. Jo yngre barna er, desto vanskeligere er det å vite om det vi observerer er tics, eller vanlige bevegelser som ofte sees hos småbarn.
  Tics er forholdsvis vanlig i barnealderen og går oftest over av seg selv etter en periode. Dette er også årsaken til at man ikke kan sette en sikker TS- diagnose før tics har vært til stede en stund. Slike forbigående tics er definert som motoriske og/eller vokale tics som ikke har vart i mer enn ett år. Forbigående tics er særlig lokalisert til hode, nakke eller armer, og viser seg oftest som enkle tics (2).
  
  Både forbigående og kroniske tics begynner ofte i ansiktet, med blunking eller grimasering, for deretter å vise seg i resten av kroppen. Tics viser seg på samme måte og med samme utrykk, uavhengig av alder og om de er forbigående eller vedvarende. Det er dermed ikke mulig å forutsi om et barn som har tics i småbarnsalder vil utvikle TS eller ikke, eller forutsi forløpet til små barn som har fått diagnosen i småbarnsalder. Det er heller ikke klarlagt hvilke faktorer som fører til at tics er forbigående, vedvarer, reduseres eller forsvinner mot voksen alder.
  
  Tics kan være lettere å observere hos små barn, som i mindre grad undertrykker tics sammenlignet med eldre barn. Dette skyldes blant annet at små barn i mindre grad er bevisst sine tics, og derav ikke opplever et sosialt behov for å skjule dem (3). Det kan allikevel være vanskelig å beskrive når tics egentlig startet, fordi de første ticsene ofte forklares som noe annet. Det er ikke uvanlig at barn med tics utredes for allergi, øye/ synsproblemer osv., og ikke sjelden blir tics forklart som uvaner i starten. Tics kan også forveksles med andre bevegelser som kan forekomme i småbarnsalder, som for eksempel stereotypier.
  
  Fordi tics kan forsterkes av begeistring, stress og å snakke om dem, kan tics bli forklart som resultat av dette (4). Nervøsitet og dårlig oppførsel er også en hyppig brukt «forklaring», noe som kan medføre at barn blir irettesatt for ting de ikke kan noe for (4). Slike forhold kan medføre at foreldre, også foreldre som selv har tics, kan være uvitende om at barnet deres har tics (3). Tics kan ofte se ut til å være forbigående i første omgang, forsvinne etter en periode, for så å dukke opp igjen senere (3). Ikke sjelden kan man i etterkant se at tics har forekommet langt tidligere, og at symptomene har vært til stede siden spedbarnsalder hos mange av dem som senere får en TS- diagnose (5).
  
  I en norsk brukerundersøkelse fra 2018 oppga 57 % av foresatte at de oppdaget tics hos barnet før det var 5 år og 29 % oppdaget tics før barnet var 3 år (6).
  Det er ikke uvanlig at det tar 3- 4 år fra de første ticsene observeres, til diagnose foreligger (7) (6).
  
  Å være oppmerksom på
  Fordi tics viser seg på samme måte, uavhengig av om de er forbigående eller vedvarende, vil det ved tics hos småbarn være viktig å være oppmerksom på andre forhold som kan ha betydning:
  
  1. Tics som vedvarer over tid.
  En bør være oppmerksom dersom tics viser seg, forsvinner, for så å komme tilbake igjen.
  
  2. Forekomst av vokale tics og/ eller komplekse tics som involverer flere deler av kroppen samtidig.
  Forbigående tics viser seg oftest som enkle tics (2). Forekomsten av komplekse tics i tillegg til enkle tics er mer vanlig hos kroniske tic-tilstander/ Tourettes syndrom.
  
  3. Tourettes syndrom/ tics hos andre i familien.
  Familie- og tvillingstudier taler for at Tourettes syndrom er arvelig betinget, og regnes som en genetisk betinget forstyrrelse (8).
  
  4. Mistanke om sameksisterende vansker.
  Sameksisterende tilstander er langt vanligere ved TS enn ved forbigående tics. Tilleggsvansker forekommer hos omtrent 90 % av personer med TS. De vanligste sameksisterende tilstander ved TS er ADHD, tvangstanker / tvangshandlinger (OCD) og angst. Ulike former for lærevansker, plutselige raseriutbrudd, søvnvansker, smerter og sensorisk overfølsomhet sees også hos en del. Ikke sjelden er det sameksisterende vansker/ tilleggsvansker som observeres først (3).
  Ved tegn til slike vansker, kan det derfor være grunn til å være ekstra oppmerksom ved tics hos små barn.
  For eksempel:
  • Vansker med å komme i gang eller avslutte aktiviteter og oppgaver.
  • Tvangspreget og ritualistisk atferd/ liten fleksibilitet.
  • Vansker med følelsesregulering (frustrasjon, raseri).
  • Nedsatt oppmerksomhet / tålmodighet, vansker med å følge instruksjoner/ beskjeder.
  • Vanskeligheter med å forstå sosiale koder og regler i lek med andre.
  
  Har det betydning hvor tidlig tics starter?
  Det kan se ut til at tidlig forekomst av tics er assosiert med alvorligheten av disse (9) og at sjansen for å utvikle tilleggsvansker øker med tidlig debut av tics. Mindre alvorlig TS og kroniske ticsforstyrrelser har oftere senere debut, enn de alvorligste tilfellene. Det kan også se ut til at alvorlighetsgraden av tics er høyere hos de som har tilleggsvansker (7). Dette er imidlertid forhold det er forsket lite på, og som vi ikke vet nok om. Dersom det er en sammenheng mellom når tics starter og alvorligheten av disse, og at sjansen for å utvikle tilleggsvansker øker med tidlig debut av tics, blir tidlig identifisering viktig. På bakgrunn av dette er det derfor også et behov for økt fokus på tics i småbarnsalder som kan bidra til å forebygge sekundære vansker
  
  Referanser
  1. Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Sommer- schild, H. Lærebok i barnepsykiatri (5. utg.). Universitetsforlaget, 2015.
  2. Thomsen P. H, Plessen K.J. Tics, grimasser og sære ord- En bog om Tourettes syndrom. Dansk psykologisk forlag, 2011.
  3. Zinner, Samuel H. Tourette Syndrome in Infancy and Early Childhood . Infants and young children, 2006.
  4. Freeman, R. Tics and Tourette Syndrome- Key Clinical Perspectives. Mac Keith Press, 2015.
  5. Gillberg, C. Essence: Om adhd, autism och andra utvecklingsavvikelser. Natur og kultur, 2018.
  6. NevSom Rapport. Samsvar mellom behov og tjenester? – Erfaringer med spesialisthelsetjenesten hos pasienter med Tourettes syndrom. Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), 2018.
  7. Surén P. m.fl. Tourettes syndrom hos barn i Norge. Tidsskriftet Den norske legeforening, 2019.
  8. Robertson M.M. et al. Gilles de la Tourette syndrome. Nature Reviews Disease Primers, 2017.
  9. Khalifa, N., & VON KNORRING, A. Tourette syndrome and other tic disorders in a total population of children: clinical assessment and background. Acta Paediatrica, 2005.
Tilrettelegging i skolen
Kunnskap om kompleksiteten ved Tourettes syndrom er en avgjørende faktor for gode tiltak for eleven.

Digitale hjelpemidler, skrivehjelp, redusert skrivemengde, muntlig prøving fremfor skriftlig, avkryssings- oppgaver og utvidet tid ved prøver kan være til hjelp.

Egne arbeidsplaner og ekstra tid til å pakke og rydde skolesaker kan være nyttig.

Hyppigere pauser er et ofte brukt tiltak, slik at eleven får anledning til å slappe av og kan utføre tics uten at alle ser det. Pauser bør imidlertid være styrt av lærer, og dersom eleven går ut, må det være avklart hvor eleven skal gå, og hvor lenge pausen skal vare.
Plassering i klasserommet er av betydning, særlig med tanke på skjerming ved stigmatiserende tics. Det kan oppleves ubehagelig å sitte foran og føle at andre ser på en. Noen elever med TS ønsker derfor å få sitte bakerst i klasserommet og / eller inntil en vegg. Noen kan ha behov for to arbeidsplasser og to sett bøker. En god stol ved kraftige tics kan også være til hjelp.

Å være utslitt om ettermiddagen er ikke uvanlig. Mens noen barn med TS mestrer lekser godt, kan andre oppleve dette som svært krevende på grunn av tics, tvang, manglende konsentrasjon eller at de rett og slett er utslitt etter skoledagen. En overordnet målsetting er at lekser skal bidra til læring, mestring og motivasjon. Dersom lekser blir en kampsituasjon, er det vanskelig å se at mestring og motivasjon finner sted. Ingen er tjent med at elever tvinges til å gjøre lekser. Når en så vet hvor viktig nettopp mestring og motivasjon er for læring, bør bruken av lekser vurderes i nært samarbeid med hjemmet.
Utfordrende atferd i skolen
Utfordrende atferd i skolen
Veileder fra Statped - Kartlegging av «Triggere» - tvang, tics, raseri, sinne. Dette er en veileder til lærere for bedre å kunne forstå og tilrettelegge i ulike situasjoner på skolen. Veilederen og eksemplene er ment som tips til hvordan en kan komme i dialog med eleven, og hvordan en på en strukturert måte kan starte en prosess. Veilederen er utarbeidet av Kristian Øen ved Statped vest, med konsulentbistand fra Gerd Strand ved Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (NK).
(Heftet ble første gang utgitt av Statped i april 2013).

Veileder - kartlegging av triggere
(ve-kartleggingtriggerraseri-artikkel-202013-2005-2002.pdf, 180kB)

Veileder - ADHD og Tourettes syndrom i skolen - veileder i utredning som grunnlag for tiltak
(veileder-adhd-tourette-i-skolen-2009-1-.pdf, 314kB)
Skolevegring
Det brukes en rekke ulike begreper for å beskrive når barn ikke går på skolen. Det kan være snakk om skolevegring, skoleangst, skulk, skolenekting og så videre.
Når skolefravær medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, sosial tilhørighet og deltagelse i det sosiale fellesskapet, er dette bekymringsfullt uansett hva en kaller det.
Her brukes begrepet skolevegring forstått som fravær der årsaken er at eleven ikke klarer å gå på skolen, selv om de ønsker det.
Skolevegring kan opptre i ulike grader. Noen elever mistrives, men er sjelden borte. Noen må presses til å gå på skolen, andre unnlater å møte til enkelte timer og noen kommer ofte for sent. Noen forlater skolen i løpet av dagen, og andre er helt borte fra skolen i kortere eller lengre perioder.
Årsakene til skolevegring er ofte komplisert, og kan utløses både av forhold hos eleven og forhold på skolen. Ofte vil det være en kombinasjon av flere faktorer som gjør skolehverdagen så vanskelig for disse elevene, at de forsøker å unngå den.
Psykiske vansker, alvorlige sosiale vansker, lærevansker og svake skoleprestasjoner kan være medvirkende til utvikling av skolevegring og at denne opprettholdes.
Sterk angst kan bidra til skolevegring. Disse elevene klarer ikke å gå på skolene selv om de har lyst til det. Bestemte steder eller situasjoner hvor man blir eksponert (sett/hørt) kan virke angstutløsende for noen. Skolen kan derfor for noen være et angstutløsende sted i seg selv.
Tvangslidelse (OCD) kan for eksempel innebære ritualer om morgenen som tar tid og som fører til at eleven ikke «kommer ut av døra» eller kommer for sent på skolen. Andre eksempler kan være å spisse blyantene et visst antall ganger eller kontrollere at alle sidene er til stede i boken.
Vansker med sensorisk overfølsomhet kan medføre at de helst unngår steder med mange og sterke lyder, mange lukter, spesiell belysning, osv. En skolebygning med mange barn på ett sted, kan i seg selv være utfordrende for disse barna. Elever med ADHD, Tourettes syndrom og elever med forstyrrelser i autismespekteret har ofte en slik overfølsomhet.
Forhold på skolen kan også være medvirkende til utvikling av skolevegring og til å opprettholde problemene. Høyt lærerfravær, dårlig tilpasset og uforutsigbar undervisning og uro i klassen kan bidra til mistrivsel, utrygghet og at elever uteblir fra skolen. Dårlig tilpasset undervisning kan svekke motivasjonen for å gå på skolen.
Skolemiljøet er en avgjørende faktor for fravær. Tilknytning til skolen, faglig og sosial støtte og god klasseledelse er faktorer som bidrar til et godt skolemiljø. Lærere som oppleves sinte og uforutsigbare er særlig angstprovoserende for elever som allerede strever.
Symptomer på skolevegring oppdages ofte lenge etter at problemene har startet. Tidlige tegn på skolevegring kan være begynnende fravær, tegn på mistrivsel, motløshet, bekymring fra foresatte og mange subjektivt opplevde helseplager. Det er viktig å ta tak i dette tidlig, da problemet ofte vil forverre seg over tid om en ikke setter inn tiltak.
Alle tiltak må starte med en grundig kartlegging for å finne ut årsakene til vanskene. En viktig forutsetning for at tiltakene blir effektive er at alle rundt eleven er enige om hva problemet består i og hvordan det er oppstått. Skolevegring har mange uttrykk og sammensatte årsaker. Det finnes ingen fasit på hvilke tiltak som bør settes inn. Tverrfaglig samarbeid vil ofte være nødvendig, og det er viktig å legge vekt både foresattes og elevens medvirkning.
Tourettes syndrom og mobbing
Tourettes syndrom og mobbing

Noen tics kan være særlig sosialt hemmende og stigmatiserende, og tics som i utgangspunktet er ”uskyldige” kan bli belastende i gitte situasjoner. Å himle med øynene, rekke tung eller spytte er eksempler på tics som kan skape vanskeligheter i sosiale sammenhenger. Komplekse tics kan misforstås som meningsfulle handlinger eller utsagn som utføres med hensikt, for eksempel å ta på andre, kaste ting. Vokale tics kan oppfattes som provokasjoner og noe man sier for å irritere eller forstyrre. Det samme gjelder koprofenomener som lett kan tolkes som et atferdsproblem. Det mest kjente koprofenomenet ved TS er koprolali, som kjennetegnes ved ufrivillige utbrudd av banning eller ”stygge” ord (1). Ekkofenomener er heller ikke uvanlig, og handler om å herme/gjenta egne eller andres bevegelser eller utsagn. For eksempel å gjenta noe man har hørt på TV, eller å repetere ord eller setninger andre har sagt - gjerne det siste ordet (2) (3).

Negative reaksjoner fra omgivelsene, for eksempel ved oppmerksomhet fra andre i form av blikk, stirring og kommentarer eller krenkelser som erting, latterliggjøring, mobbing og avvisning og følelsen av å være annerledes kan være en betydelig stressfaktor ved TS.

Det er ikke forsket mye på om det er noen sammenheng mellom det å ha TS, og det å bli ertet/mobbet på skolen. Nyere forskning har hovedsakelig har blitt gjort i Danmark, England, Norge og USA, hovedsakelig på barn og unge i alderen 10 til 18 år.

Kort oppsummert tyder forskningen allikevel på at elever med TS har større sannsynlighet for å oppleve mobbing enn elever uten TS, og at det i hovedsak er ticsene barn og unge selv oppgir som årsaken. Blant elever som har TS er det 26-50% som opplever erting/mobbing (forskjellige undersøkelser får forskjellige resultater) (4) (5). I Danmark var det i 2010 ca. dobbelt så høy prosentandel i elevgruppen med TS som opplevde mobbing, i forhold til gruppen uten TS (3).

En majoritet av elever med Tourettes syndrom forteller om negative reaksjoner fra medelever på tics (4). Tics kan blant annet forverres av stress og andres reaksjoner på tics. Dette gjør at elever som opplever negativ oppmerksomhet for sine tics, kan få enda mer/verre tics av reaksjonene, og dermed oppleve en veldig negativ spiral. Tics gir økt sannsynlighet for å bli utestengt fra det sosiale fellesskapet, fordi medelever ikke forstår eller aksepterer ticsene.

Det er også større sannsynlighet for at elever blir utsatt for fordommer fra voksne på skolen.

En undersøkelse fra Sverige i 2000 fant at lærere oppfattet 2/3 av elevene med TS som elever med sosiale problemer (mangel på venner, lite empati og sosial forståelse) (6).

En britisk studie (4) tyder på at skolen / lærerne ikke, eller i alt for liten grad, fanger opp de utfordringene som elever selv og deres foreldre melder om. Det er mange elever med Tourettes syndrom som forteller at de blir straffet eller får reprimander fra lærere på grunn av sin diagnose og sine tics. Gjerne i form av beskjeder om å slutte å bråke, slutte å tulle, osv. når de har verbale eller motoriske tics.

Hovedtrekkene i forskningen er:

-       Av barn og unge med TS som blir intervjuet om mobbing, mener ca. 15- 40% at det er pga. ticsene deres (tallene er fra flere undersøkelser).

-       Rundt 1/4 av elever med TS føler seg ekskludert/utestengt pga ticsene sine.

-       Medelever erter/mobber de med TS hovedsakelig ved å gi kallenavn, eller herme etter ticsene.

-       Det er funnet tydelige sammenhenger i flere studier på at høyere intensitet i ticsene gir større sannsynlighet for å bli mobbet.

-       Elever med TS oppgir selv at det å være forskjellig fra andre (ha tics) gjør dem til et objekt for erting/mobbing fra de andre i klassen.

-       Vokale tics fører ofte til negative reaksjoner fra ansatte i skolen.

Undersøkelser fra Danmark, England og Norge viser at mellom 18 og 35% av elever med TS har vedtak om spesialundervisning. Elever som mottar spesialundervisning trives dårligere enn andre elever, og er mer utsatt for mobbing. Mer enn halvparten av spesialundervisningen er organisert som et tilbud utenfor klasserommet, som kan oppleves som stigmatiserende, og også fungere ekskluderende for eleven.

Oppsummert ser det ut til at barn og unge med TS er mer utsatt for krenkelser, får mer spesialundervisning, har svakere relasjoner og trives dårligere på skolen, enn elever uten diagnosen. Dette understreker et behov for at barnehage og skole må være ekstra oppmerksom på denne gruppen, og behovene deres må tas hensyn til. Vi vet det er mangel på kunnskap om TS, og det er viktig at de som arbeider med barn og unge får mer kunnskap om TS og andre diagnoser.

Les mer om Rettigheter og muligheter når det gjelder mobbing.

Sist oppdatert: 2022

Referanseliste

1. Robertson, M. M. & Cavanna, A. E. The facts Tourette Syndrome. 2. utg. s.l. : Oxford University Press, 2008.

2. Freeman, R. Tics and Tourette Syndrome- Key Clinical Perspectives. s.l. : Mac Keith Press, 2015.

3. Debes et al. The Presence of Attention-Deficit Hyperactiviry Disorder (ADHD) and Obsessive-Compulsive Disorder Worsen Psychosocial and Educaional Problems in Tourette Syndrome. Journal of Child Neurology. 2010.

4. Wadman, R., Glazebrook, C., Beer, B., Jackson, G. M. Difficulties experienced by young people with Tourette syndrome in secondary school: a mixed methods description of self, parent and staff perspectives. BMC Psychiatry. 2016, Vol. 16, 14.

5. Thronæs, N. T. Tourettes syndrom i skolen: En kvalitativ undersøkelse om skoleerfaringer og livskvalitet hos ungdom og unge voksne med Tourettes syndrom (Masteroppgave). Tromsø : Norges arktiske universitet, 2020.

6. Kadesjö, B., Gillberg, C. Tourette´s disorder and comorbidity in primary school children,. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2000, Vol. 39, 5.

7. Benaroya- Mihlstein, N. et al. Aggressive symptoms in children with tic disorders. European Child & adolescent Psychiatry. 2019.

8. Piasecka, J.P et al. Assessing and Treating Emotion Dysregulation and anger Management. [bokforf.] J.F., Murphy, T.K., Piacentini, J. & Storch, E.A. (Eds) McGuire. The Clinician’s Guide to Treatment and Management. s.l. : Academic Press, 2018.

9. Pollack et al. Tourette syndrome –associated psychopathology: roles of comorbid attention-deficit hyperactive disorder and obsessive-compulsive disorder. Journal of Developmental Behavioral Pediatrics. 2009.
PP-tjenesten
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er kommunen og fylkeskommunens sakkyndige organ og rådgivende tjeneste. PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon.
Den skal gi skoler råd og veiledning for å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, og bistå skoler for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov.
De skal også gi individrettet støtte, sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gi skoler råd og veiledning om tilrettelegging for elever som har behov for det.

Kommuner og fylkeskommuner henter inn råd fra PP-tjenesten blant annet i disse sakene:
- individuelt tilrettelagt opplæring på skolen
- for voksne med behov for grunnskoleopplæring
- tidligere skolestart
- utsatt skolestart
- fritak fra opplæringsplikten
- særskilt inntak til videregående skoler
- utvidet opplæringstid i videregående opplæring
PP-tjenesten utreder og gir råd og veiledning om barn, unge og voksne som har utfordringer som kan få konsekvenser for læring. Eksempler på utfordringer er

•    språk- og talevansker
•    generelle lærevansker eller fagvansker
•    lese- og skrivevansker
•    matematikkvansker
•    nonverbale lærevansker
•    konsentrasjonsvansker
•    sosiale og emosjonelle vansker
•    atferdsvansker
•    syn- og hørselsvansker

Hvem kan kontakte PP-tjenesten?
Elever over 15 år, foreldre, skoler og andre instanser, for eksempel helsesøster, kan kontakte og søke råd hos PP-tjenesten.
PP-tjenesten har taushetsplikt. Opplysninger om barnet eller ungdommen er unntatt offentlighet, og blir ikke gitt videre uten at foreldrene har godtatt det. Informasjon om eleven oppbevares i en egen journal eller mappe etter retningslinjer fra Datatilsynet.

Sist oppdatert: 2024
Statped
Statped er en statlig spesialpedagogisk tjeneste for kommuner og fylkeskommuner og er en del av opplæringssektoren.
Statped skal bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis mulighet til å være aktive deltakere i opplæring, arbeid og samfunnsliv.
Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder, deriblant ”sammensatte lærevansker”.

Sammensatte lærevansker
Når flere vansker opptrer samtidig, utgjør de en kompleks og sammensatt lærevanske. Det finnes en rekke ulike forhold som virker som barrierer for læring og utvikling. Det er ikke diagnosene, men først og fremst graden av funksjonsnedsettelse, kompleksiteten ved vanskebildet og manglende eller utilfredsstillende respons på spesialpedagogiske tiltak som kvalifiserer til bistand fra Statped.

Felles for brukergruppene innenfor sammensatte lærevansker er at de krever mer omfattende tilrettelegging av undervisning og læringsmiljø for å oppnå riktig tilpasset opplæring.

Tourettes syndrom er ikke en lærevanske og har ingenting med nedsatt intelligens å gjøre. Alvorlighetsgraden av diagnosen, grad av tilleggsvansker og kombinasjonen av vansker kan imidlertid føre til sammensatte lærevansker.

Det er PP- tjenesten som kan søke om tjenester fra Statped.

Oppdatert: 2024
Kurs/konferanser

28.09.2022
Tourettes syndrom i skolen - nye gratis webinarer for ansatte i skolen 2024/25
NTF arrangerer nye, gratis webinarer for ansatte i PPT, skole og barnehage for skoleåret 2024/25.