Det er store variasjoner når det gjelder hvorvidt Tourettes syndrom påvirker hverdag og arbeidsliv. Mange fungerer like godt som alle andre, mens noen kan ha behov for tilrettelegging i større eller mindre grad. En yrkeshemmet person er en person som på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale funksjonsnedsettelser har vansker med å få eller beholde passende arbeid. En person kan imidlertid ha nedsatt funksjonsevne uten å være yrkeshemmet i tilfeller der den aktuelle tilstanden har liten eller ingen betydning for utførelsen av arbeidsoppgaver. Arbeidsmiljøloven skal sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får nødvendig tilrettelegging av arbeidsplassen og ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling.
Rett til bistand fra NAV
Etter NAV-loven § 14a har alle som henvender seg til NAV og som trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. De som har behov for mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Vurderingen skal være skriftlig og skal omfatte brukerens mulighet til å komme i arbeid, hva slags arbeid som skal være målet, hvilket bistandsbehov foreligger og hvilken type bistand er aktuell for brukeren.
NAV-veileder "Arbeidssøkere med Tourettes syndrom" - veiledning for støttespillere i NAV.
Arbeidsrettede tiltak
For å få arbeid er det viktig å ha en kompetanse som arbeidslivet etterspør, og at kompetansen, for eksempel utdanningen, er egnet til å skaffe et arbeid som er forenlig med funksjonsnedsettelsen. Arbeidsrettede tiltak skal bidra til å kvalifisere personer med nedsatt funksjonsevne til arbeidslivet.
Reglene står i folketrygdlovens kapittel 11.
Arbeidsrettede tiltak kan innvilges på to ulike grunnlag.
Når inntektsevnen er vesentlig nedsatt. Med dette menes at funksjonsnedsettelsen gjør at man ikke klarer å oppnå en vanlig inntekt.
Når muligheten til å velge yrke på grunn av funksjonsnedsettelsen er vesentlig redusert fordi den setter en rekke begrensninger for hvilke yrker som man vil kunne fungere i. Tiltakene skal bidra til at man på tross av disse begrensningene skal kunne komme i ordinært arbeid.
Aktuelle tiltak vil i prinsippet være alle tiltak som er nødvendig, og hensiktsmessig, for å komme i arbeid. Det vil være tiltak som høyskole/universitet, datakurs, regnskapskurs, nettkurs, arbeidspraksis eller kombinasjon av skole og praksis.
Det er NAV som treffer vedtak om arbeidsrettede tiltak. Det er viktig at den som skal gjennomføre arbeidsrettede tiltak selv er aktiv i prosessen. For eksempel ved å foreslå og argumentere for aktuelle tiltak.
Når det gjelder tiltak og skole, er det en særregel for de under 26 år. For å få skolegang godkjent som arbeidsrettet tiltak mellom 19 og 26 år, må man være i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra annen ungdom. Med dette menes at man enten kommer til å bruke en del mer tid på å gjennomføre utdanningen enn hva som er vanlig og/eller at det er relativt usikkert om man etter ferdig utdanning vil kunne gå ut i fullt arbeid.
Under tiltaket vil man få arbeidsavklaringspenger og stønad til å dekke utgifter knyttet til tiltaket.
Du søker NAV om arbeidsrettede tiltak. De vil vurdere om du har behov for bistand og hva slags type bistand. Normal saksgang er at du først gjør en egenvurdering av dine arbeidsmuligheter. Du kan få bistand fra en veileder i NAV til dette. Deretter en samtale med veileder om forhold som påvirker dine arbeidsmuligheter. Har du behov for det kan NAV sammen med deg utarbeide en plan som beskriver hvilke tiltak du trenger for å komme i arbeid. For eksempel arbeidspraksis og utdanning.
Det er viktig å være klar over at du har en lovfestet rett til å få vurdert hva som skal til for at du skal komme i arbeid. Du skal derfor ikke akseptere at NAV ikke vil gi deg en slik vurdering. Får du en vurdering og er uenig i den, kan du sende klage til ditt lokale NAV kontor.
NAV Arbeidsrådgivning (ARK)
NAV Arbeidsrådgivning (ARK) er et ressurs- og kompetansesenter (spesialenhet) som skal finnes i hvert fylke.
ARK skal yte individuell bistand til personer med komplekst og utvidet veiledningsbehov. ARK skal bistå NAV kontorene med å gi individuell bistand til brukere i form av kartlegging, utredning, veiledning og endringsarbeid.
Henvisning til ARK skjer via det lokale NAV kontor. NAV kontoret skal vurdere om de selv kan gi tilbud til en person eller om de trenger bistand fra ARK. Tjenestene fra NAV Arbeidsrådgivning skal bidra til en videre avklaring av arbeidsmuligheter og lette overgangen til arbeidslivet for brukere med helsemessige og sammensatte utfordringer.
Målet med denne bistanden er å bidra til økt arbeidsdeltakelse, aktivitet og brukermedvirkning. Synliggjøring av personens ressurser, personlige forutsetninger, interesser og motivasjon skal bidra til dette. Målet for ARK sitt veiledningstilbud er at personen får økt tro og håp om mestring av sin situasjon knyttet til arbeid.
ARK har en veiledende og/eller rådgivende rolle både ovenfor personen og NAV kontor, men har ikke beslutningsmyndighet. Etter endt bistand fra ARK skal personen og dens veileder på NAV kontoret få utdypende informasjon, synliggjort den enkeltes ressurser og avklart muligheter for arbeidsdeltakelse. I tillegg eventuell informasjon om hva som ytterligere må utredes/tilrettelegges før man kan legge en plan for tilbakeføring til arbeid.
Et overordnet mål er at personen skal få et aktivt forhold til sin egen sak, og hva som er gode valg med tanke på ressurser, arbeid og helse.
Aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven
Om innhenting av helseopplysninger i forbindelse med søknad om arbeid.
Arbeidsgiver kan ikke kreve andre helseopplysninger enn de som er nødvendige, for å kunne vurdere om arbeidstaker kan utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen (§ 9-3). Arbeidsgiver har heller ikke lov til å innhente opplysningene på andre måter, for eksempel ved å be om dem av tidligere arbeidsgiver.
Det er ikke lov til å be tidligere arbeidsgiver om opplysninger om sykefravær. Dette betyr at dersom arbeidsgiver ber om helseopplysninger ved ansettelse, må arbeidsgiver kunne gi en begrunnelse for hvorfor disse opplysningene er nødvendige for å kunne vurdere om arbeidstaker er egnet for stillingen. Det er heller ikke tillatt for arbeidsgiver å innhente opplysninger basert på et samtykke fra arbeidstaker. Det betyr at et samtykke fra arbeidstaker om at arbeidsgiver kan innhente helseopplysninger som er omfattet av forbudet, ikke opphever forbudet.
Det arbeidsgiver kan spørre om er om arbeidstaker klarer de fysiske arbeidsoppgaver som stillingen innebærer. Spørsmål som kan klarlegge om arbeidstaker vil kunne tilpasse seg det aktuelle arbeidsmiljøet, og om arbeidstaker har helseproblemer som vil være uforenlig med den aktuelle stillingen. Innebærer for eksempel stillingen en del tunge løft, kan det være lov å spørre om arbeidssøker har ryggproblemer.
Dersom arbeidstaker har en diagnose, men mener at denne ikke har noen betydning for den aktuelle stillingen, vil det være legitimt å svare som om det ikke foreligger noen diagnose. Personlighetstester og helsekrav i forbindelse med nødvendige sertifikater vil være tillatt.
Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 kan arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, ha rett til å få redusert arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver.
Rett til individuell tilrettelegging i arbeidslivet
Arbeidstakere og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at de kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling, samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å bygge ned arbeidstakerens barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Formålet med vernet er å sikre at en ikke blir utsatt for en usaklig og ubegrunnet forskjellsbehandling, på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel at man ikke får en jobb, selv om funksjonsnedsettelsen ikke er til hinder for utføre arbeidet. Dersom en arbeidsgiver begrunner det å ikke ansette en søker med at stillingen eller arbeidet er av en slik art at det ikke mulig å tilrettelegge for søkeren, må det også faktisk være praktisk og økonomisk umulig å tilrettelegge stillingen. Ellers vil det foreligge et brudd på tilretteleggingsplikten.
Forbudet mot å forskjellsbehandle gjelder ved utlysning av stilling, ved selve ansettelsen, ved omplassering og forfremmelse.
Hjelpestønad og omsorgsstønad - råd og tips
