Vil du vite mer om Tourettes syndrom
Tourettes syndrom og tilrettelegging i skolen
Alle barn med TS er forskjellige. Noen tiltak er til hjelp for enkelte, mens de samme tiltakene ikke hjelper for andre. Stor variasjon i vanskebildet og sameksisterende vansker kan skape behov for periodevis eller varig tilrettelegging i skolehverdagen. Ved vurdering av tiltak og tilrettelegging i skolen, er det viktig at eleven selv blir hørt og er med i arbeidet og at god kartlegging ligger til grunn for valgene av tiltak.
Kunnskap om TS i skolen
Når man skal legge til rette for en god skolehverdag for elever med TS, er gjerne kunnskap om og forståelse av vanskene det første tiltaket. Alle lærere og voksne på skolen må få god informasjon om TS. Eleven møter flere voksne i løpet av skoledagen, i friminutter og på SFO. Erfaring viser at det er positivt når også medelever får tilpasset og konkret informasjon om hva TS er, og hvordan det oppleves. Eleven selv og foreldrene bør være delaktige i prosessen og bestemme hva som er greit å dele. Noen vil fortelle selv, andre velger å vise en video eller snakke generelt om tilstanden. Uavhengig av fremgangsmåte vil felles informasjon bidra til å redusere stress hos eleven selv og forebygge misforståelser.
Diagnoser i seg selv gir så grove karakteristikker at de ofte egner seg dårlig til å bli kjent med den enkelte, og derfor er det så viktig at vi ser eleven og ikke diagnosen. Det er ingen elev som «er TS», eller som har tics bare for å få oppmerksomhet. Det er varierende kunnskap om TS i skolen, men mange skoleansatte har hørt om tics, og mange vil nok kunne kjenne igjen tics som rask og noe overdreven blunking med øynene eller litt «rare» ansiktsbevegelser med munn og nese. De komplekse ticsene, derimot, vil flere kanskje beskrive som underlig atferd og tenke at er viljestyrt. Det kan være vanskelig å skille hva som er «vanlig» atferd, fra hva som er tics.
Hvordan kan skolen flytte oppmerksomheten i arbeidet sitt fra personen til å se muligheter for eleven i de enkelte omgivelsene? Sentralt i denne sammenheng er den gode lærer–elev-relasjonen og vektlegging av elevmedvirkning, slik at den enkelte får innflytelse og får benyttet sine ressurser. Hjelp barnet med å bli mer enn en tilstand. Hvis tilstanden gis mer oppmerksomhet enn barnets personlighet, blir identiteten til barnet vridd mot tilstanden. Ved å få se på de positive mulighetene vil barnet utvikle seg mer i retning av «sin egen personlighet», enn mot «tilstandens personlighet». Verdsett de positive egenskaper eleven har, og grip øyeblikket til å kommentere det minste tegn til fremskritt.
Les mere på https://www.statped.no/tourettes/syndrom/tilrettelegging-i-skolen/
