Tourettes syndrom: - De færreste av oss hyler og skriker banneord
May Helen fikk diagnosen Tourettes syndrom som 19-åring.
Hun var en aktiv og glad jente som alle andre, og de færreste tenkte nok over at noe var veldig annerledes. Selv merket hun derimot godt at hun ikke var helt som de andre jentene.
- Jeg var for eksempel veldig følsom for klær da jeg var barn, og likte ikke at det var trangt under armen og sokkene føltes ofte feil, Jeg slet også med å forstå sosiale spilleregler. Mitt første tics fikk jeg da jeg var rundt åtte år gammel, forteller May Helen til KK.
Som åtteåring prøvde hun å lære seg å lage en rap på kommando, men den bevegelsen hun gjorde med halsen ble på en måte sittende fast og gled over i en hals-tics. Tics oppstår gjerne på den måten. For May Helen gikk det likevel mange år før hun fikk en diagnose.
Tourettes syndrom kjennetegnes av tilbakevendende tics. Et tic er en ufrivillig, plutselig, rask, gjentagende, ikke-rytmisk bevegelse eller lyd. Eksempler på vanlige tics er blunking, hodebevegelser eller harking/kremting.
- Når folk spør meg hva et tics er, så forklarer jeg at det er som et nys. Du kjenner at det kommer, du kan som regel stoppe det, men det er veldig deilig når du har fått nyst. Slik er det med tics. Det er automatiske rykninger, men jeg har kontroll på dem, samtidig blir det et ubehagelig spenn om jeg ikke får de ut, forklarer May Helen.
Helt siden hun fikk tics som barn har hun gjort dem fysisk mildere, for å skjule det for andre.
- Jeg holder også igjen når jeg er ute blant folk, og prøver da å legge ticsene i bevegelsene mine og når jeg ikke blir sett på. Det kommer overraskende på mange når jeg forteller at jeg har rundt tre-fire forskjellige tics til enhver tid. Akkurat nå er det rykning med magen, snufsing, himling med øynene og stille kremting, sier hun.
Les hele historien om May Helen på KK