Krenket i kø
Personer med Tourettes syndrom opplever ofte negative reaksjoner fra andre på grunn av sine tics. Sofie Frøysaa er en som nylig fikk kjenne på dette.
- Det er ikke første gang jeg opplever reaksjoner fra andre, men denne gangen var ekstra spesiell. Jeg sto i kø på et utested i Oslo. Dørvakta der gjorde helt åpenlyst narr av meg, og kom med flere nedsettende kommentarer, da han så at jeg hadde tics.
- Jeg sa til han at jeg har Tourettes syndrom, og at tics er en del av diagnosen, uten at dette gjorde situasjonen bedre.
- Da begynte han bare å le enda mer, og avfeide det hele. Dette var både veldig ubehagelig, og samtidig uprofesjonelt av en ansatt på et utested og holde på slik.
Sofie forteller videre at hun opplever å få reaksjoner uansett hva hun gjør; om hun har synlige tics foran andre kan hun få negative kommentarer på det. Om hun undertrykker tics og holder tilbake, får hun også ofte spørsmål om hva slags tics hun har – som om hun må bevise at hun har diagnosen.
- Jeg forstår at folk kan være nysgjerrige. Det er ikke noe negativt i det å være nysgjerrig – tvert imot! Og da tenker jeg at det er veldig fint å stille åpne spørsmål som vitner om et ønske om å lære mer om diagnosen. Det går for eksempel an å stille spørsmål som: “Hva er Tourettes syndrom?” eller “Hvordan opplever du å ha Tourettes syndrom?”
Å krenke personer på denne måten er diskriminerende
Ifølge jurist Atle Larsen ved FFOs rettighetssenter er det å bli utsatt for krenkende atferd pga. sin tilstand på denne måten per definisjon diskriminering. Det er også en egen regel i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 om trakassering, som bl.a. definerer dette som handlinger eller ytringer som kan være krenkende, skremmende osv. Den er også relevant i et tilfelle som dette. Det betyr at slike saker kan meldes til Diskrimineringsnemda både som diskriminering og trakassering.
- Denne type saker er ikke enkle å vurdere, men Diskrimineringsnemda har noe praksis på dette området. Rettslig finner man argumentene for at dette var diskriminering i Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 som forbyr diskriminering pga. funksjonsnedsettelse. Når en person blir behandlet dårligere enn det andre i tilsvarende situasjon ville blitt, pga. en funksjonsnedsettelse, er dette etter § 7 en direkte forskjellsbehandling som ikke er lov.
- Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 38 kan nemda etter krav fra klageren pålegge den innklagede å betale oppreisningserstatning og/eller erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene. Denne muligheten benytter Diskrimineringsnemda imidlertid i svært liten grad. Vanligvis vil nemda komme med en konklusjon i form av en uttalelse der de påpeker at den påklagedes handling var diskriminerende, og en slik kjennelse er ment å virke oppdragende slik at påklagedes handlinger endres i fremtiden.
Til dette svarer Sofie at det er synd Diskrimineringsnemda i liten grad benytter seg av muligheten til å pålegge erstatning, siden dette kunne hatt en mer oppdragende effekt enn bare en uttalelse.
- Jeg har vurdert å anmelde, fordi det i beste fall kan føre til holdningsendring, men jeg må innrømme at frykten for at saken blir henlagt veier tyngre. Jeg har dessverre opplevd å få avslag og henlagte saker flere ganger før - og det i seg selv kan være traumatiserende, fordi det bekrefter følelsen av ikke å bli tatt på alvor.
- Jeg tenker at det som må til er kunnskap. Det gjelder diagnoser generelt. Stereotypiske klisjeer og myter om diagnoser lever dessverre i beste velgående – og det bidrar kun til å reprodusere vranglære og fordommer mot komplekse diagnoser, som igjen kan føre til stigma og unødvendig skam for de av oss det gjelder. Mer kunnskap kan føre til økt forståelse og nyansering.
Dessverre ikke en enkeltstående historie
Ifølge daglig leder i NTF, Liv Irene Nøstvik, er liknende historier dessverre ikke ukjent.
- Negative reaksjoner fra omgivelsene er for mange det vanskeligste med å ha Tourettes syndrom. For noen kan dette føre til at de vegrer seg for å delta i det offentlige liv, og dermed bidra til isolasjon som kan påvirke livskvaliteten negativt.
- Selv om det er flere nå enn før som vet noe om hva tourette er, er dette et godt eksempel på at det fortsatt er lang vei igjen. Riktignok har mange hørt om tilstanden, men hva Tourettes syndrom egentlig er, er det færre som kan så mye om. Samtidig er det flere myter om tourette der ute. En av dem er at «alle» med tourette banner og sier stygge ting. Heldigvis er ikke dette sant, og det er faktisk ganske få personer med TS som har slike komplekse tics. Men tics som i utgangspunktet er ”uskyldige” kan også bli plagsomme i gitte situasjoner. For eksempel kan det å himle med øynene oppfattes respektløst og kan skape vanskeligheter i sosiale sammenhenger.»
- Det er trist at personer med tourette fortsatt opplever at andre gjør narr av dem pga. tics. Det viser at vårt arbeid for å øke kunnskapen i befolkningen og bidra til åpenhet, bygge ned myter og misoppfatninger, er svært viktig.
Hun oppfordrer også alle som opplever slike situasjoner om å melde fra til Diskrimineringsnemda. Selv om det kanskje ikke får de store rettslige følgene, kan det på lang sikt bidra til et økt søkelys på dette
Tekst:
Yngve Søderholm-Nodland, rådgiver i NTF
Liv Irene Nøstvik, daglig leder NTF
Publisert: 13.04.2023